Erlik 30. oktober 2026: Rusfeltets nye storstue Av: Kari Bu.
Det store mursteinsbygget i Underhaugsveien 22 er minst like staselig som resten av nabolaget, men det er ikke første gang rustiltak holder til her. Exit Mestringsenhet lå her fram til den ble nedlagt i fjor, da Huset Oslo flyttet inn. Standarden inne er enkel, men Lillian Halden kunne ikke vært mer fornøyd med sin nye arbeidsplass. Før hadde Huset 90 kvadratmeter på Torshov, nå har de ti ganger så mye, pluss en enorm hage.
– På Torshov skjønner jeg ikke hvordan vi klarte å være tre stykker som lagde mat på kjøkkenet uten å fly på hverandre, sier hun.
Det nye kjøkkenet har god plass til både mennesker og dyr. På gulvet står en skål med hundemat, for flere av de faste gjestene har hund. Dyrefôr er også godt representert i hyllene med tørrmat. Men alt går ikke knirkefritt på det nye Huset.
– Oppvaskmaskina har klikka. I går drakk vi av pappkrus som vi skrev navnene våre på.
Lillian lar seg ikke stresse, der hun forbereder dagens vaffellunsj. Hun var mer stresset den gang hun brukte sentralstimulerende stoffer. De som jobber her, kjenner godt til livet med rusproblemer. Huset er brukerstyrt, og de fleste ansatte har tittelen erfaringskonsulent.
Faste gjester
Snart kommer Chris Kohlbacher inn på kjøkkenet. Han er daglig leder på Huset, og det virker som han kan trylle. Han trykker litt på oppvaskmaskinen, før han utbryter:
– Nei, se! Magisk! Maskinen fungerer igjen. Jeg har blitt en slags vaktmester her.
Lillians gode humør blir straks enda bedre. Hun tar imot en av dagens første gjester, en mann som vil låne telefonen, og rekker ham en liten mobil de har til utlån. Vi går gjennom stua og ut på verandaen, der tre andre besøkende sitter. Jan Eriksen (til høyre på bildet) er ingen tung rusbruker, men har likevel «rota rundt i miljøet i mange år», som han selv sier.
– Jeg kommer til Huset så ofte det er åpent. Mandager har vi sorggruppe og kan få tømt oss litt, fredager er det bingo. De tyngste brukerne synes kanskje det er litt lang vei hit fra sentrum, men de fleste kommer likevel. Når det er noen vi ikke ser på en stund, lurer vi på hvordan det går med dem. Vi betyr mye for hverandre.
Gry Thorsen forteller at hun har vært i litt dårlig form, men hun kommer alltid hit når hun orker. Kenneth Wiklund vil ta oss med ned på musikkrommet, der han og Gry har tilbrakt mange timer sammen.
Yoga i hagen
I gangen utenfor musikkrommet er det lavt under taket. Gry viser vei inn til vaskerommet, som har to vaskemaskiner og en tørketrommel.
– Dette er veldig praktisk, for mange av brukerne har ikke noe sted å vaske tøy. Mange har veldig behov for klesvask.
Tilbake på kjøkkenet treffer vi ei vi kjenner fra før. Siv Løvland har tidligere solgt =Oslo, og jobber nå for ProLAR Nett og Foreningen for human ruspolitikk (FHR). ProLar Nett følger særlig opp personer i Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og hjelper dem med å få rettighetene sine oppfylt.
– Ingenting er bedre enn samarbeid på kryss og tvers. Jeg er dritfornøyd med at vi har fått et sånt hus. Nå er det så mye liv her, og vi når ut til flere. Vi har mange planer, for eksempel skal jeg begynne å ha yoga ute i hagen. Mange her trenger å myke seg opp.
Siv skal også begynne som guide i prosjektet Gatestemmer. Hun vil vise oss kontoret deres, som ligger i et sidebygg til hovedbygget. Mens hun følger oss ut, forteller hun om gamle minner fra bygget, den gang det var rusbehandling her.
– En eks av meg var her, og jeg pleide å krabbe inn og ut av vinduet hans. Jeg hadde ikke lov til å besøke ham, men jeg hadde ikke noe sted å bo på den tida. Det er rart å komme tilbake og plutselig jobbe her.
Analyserer rusdoser
Inne hos Gatestemmer treffer vi prosjektmedarbeider Even Kallevik. Gatestemmer drives av FHR og arrangerer byvandringer med personer som har vært i det åpne rusmiljøet. Kontoret har også mye historie i veggene.
– Dette er en gammel stall. Oppe i andre etasje synes jeg det fortsatt lukter hest.
FHRs velkjente styreleder Arild Knutsen er ikke å se på Huset i dag. Det er derimot daglig leder, Tonje Jevari, som vil vise oss Husets dyreste eiendel – en maskin som kan analysere innholdet i rusmiddeldoser. Tjenesten heter Oslo Drug Check og er for tiden den eneste rusmiddelanalysetjenesten for brukere i Oslo.
– De fleste slike maskiner sender ut én laserstråle, men denne kan sende ut hundre. Det er fint for nitazener, som kan oppføre seg litt som rosiner i en bolle. Å få strålt på mest mulig av dosen gjør det lettere å finne ut hva den inneholder.
Tonje snakker om farlige stoffer som kan være tilsatt de mer kjente stoffene brukerne er ute etter. Hun åpner en luke og viser hvordan dosen legges i en skuff. De som vil benytte tjenesten får ikke bare et testresultat, men også en samtale.
Ugreie møbler
Erfaringskonsulent Øyvind Christensen, som jobber både for FHR og Huset, forteller at han har sett rusdoser som ikke inneholder det de skal.
– Vi har funnet klefedron der det skulle vært MDMA. Det skal visstnok gi en mild rus, og så tolv timer med panikkangst etterpå. Det høres ikke ut som en holdbar forretningsstrategi.
Øyvind forteller om stoffer som lett kan bestilles på internett, før han følger oss videre rundt på Huset. I en gang treffer vi Peter Andersson, som virker litt frustrert.
– Her har dere en svenske som skrur sammen møbler fra hjemlandet sitt. Nei da, de er kjøpt på Jysk, det er dansk. Jeg har fulgt bruksanvisningen til punkt og prikke, men nå er det noe som ikke stemmer.
