Telemarksavisa 18. oktober 2026: Andrea (28) løfter fram stemmer fra gata: – Dette er ikke «kikkesafari» Av: Kine Ternsten Bye.
Et steinkast unna Bogstadveien sitter Andrea Mykland Nilsen (28). Bak de stramme fasadene jobber hun med å bryte ned tabuer og stigmaer hver dag.
– Det er jo en litt annerledes byvandring, smiler Andrea Mykland Nilsen.
Hun er prosjektleder for «Gatestemmer». Et initiativ som inviterer folk med ut i gata for å se byen gjennom øynene til dem som har levd i utkanten av samfunnet av ulike årsaker.
En idé fra Danmark
Historien om «Gatestemmer» startet for snart tre år siden, da ideen ble importert fra Danmark, hvor konseptet allerede var godt etablert.
– Vi søkte om midler til å se om vi kunne overføre dette til Norge. Kollegaen min Even dro til Danmark for å undersøke opplegget der. Deretter ble det skrevet en rapport om hvordan det kunne gjøres her hjemme, forteller hun.
Og derfra har det gått slag i slag. Gatestemmer fikk tilskudd og Andrea ble ansatt til å sette det i gang. Det har blitt flere turer til Danmark. Gatestemmer er en kombinasjon av det danske konseptet, med andre lavterskelarbeidstilbud for målgruppen i Norge.
Siden den aller første turen i april 2024 har det vært over 350 byvandringer med over 6000 deltakere siden oppstarten, kan Andrea fortelle.
Et arbeidsmiljø med rom for livet
Guidene i prosjektet bærer med seg tunge sekker. Enkelte har bakgrunn fra rus og kriminalitet, andre fra sexarbeid, psykisk uhelse eller ren bostedsløshet, eller ofte en krevende kombinasjon.
– De ansettes som guider for å ta med publikum rundt og fortelle om sine egne erfaringer. De viser fram steder som har hatt stor betydning i livene deres, enten det er et sted de har sovet ute eller en krok som har gitt trygghet, forklarer Andrea.
Men for Andrea handler det like mye om prosessen på innsiden av dem som holder turen.
– Tilbudet krever ikke at du er rusfri, men stabil på jobb. Likevel ser vi at prosjektet motiverer. Mange av guidene sier at ansvaret overfor gruppa gjør at de genuint har lyst til å stille opp i tide og levere sitt beste. Det er veldig fint.
I oppstarten la hun likevel ikke skjul på usikkerheten.
– Vi var jo bekymret i starten. Betalende kunder skal møte opp, og alt må fungere til avtalt tid. Men det har vært fantastisk å se hvor mye guidene vokser på den tilliten og se at egne fordommer ikke stemte.
– Ikke «kikkesafari»
Selv om interessen fra publikum, skoleklasser og bedrifter er stor, må Andrea og kollegaene iblant sette tydelige grenser for hva byvandringene faktisk skal være.
– Vi har fått henvendelser fra folk som ønsker private turer for å «skremme ungdommen sin» eller dra for å se på rusmiljøet i byen. Det tar vi sterk avstand fra. Vi er ikke en severdighet for de nysgjerrige. Dette er ikke «kikkesafari», sier hun bestemt.
Målet er å løfte fram historiene og ressursene, ikke å tilby avskrekking eller stakkarsliggjøring.
– Forskning viser at tradisjonelle foredrag fra tidligere rusavhengig i klasserom ofte har liten eller motsatt effekt for å forebygge rus blant ungdom. Vi må prøve noe annet. Når publikum får møte mennesker de ellers aldri ville snakket med, brytes fordommer og stigma ned.
or guider som synes det blir for tøft å dele personlig foran ukjente, finnes det gode alternativer.
– Vi har laget en rute som handler mer om rushistorien i byen generelt. Det skal være helt frivillig hvor mye guidene ønsker å dele. De skal aldri måtte gjenoppleve traumene.
Mye usynlig arbeid
Bak hver halvannen times byvandring ligger det betydelig mer arbeid enn det publikum ser i gata.
– Det er ikke et scenespill; det er ekte historier. Vi går opp rutene i forkant sammen med guidene, finner stoppene og tilpasser historiefortellingen så det blir en naturlig runde, sier Andrea.
I tillegg krever driften tett oppfølging og tilrettelegging i kulissene.
– Det er ikke sånn at vi bare sender en guide ut alene. Vi er alltid tilgjengelige i bakgrunnen, både før, under og etter turen om noe skulle skje. Vi har til og med bedriftspsykolog knyttet til oss. Det er mye usynlig arbeid som folk flest ikke tenker på, fra kundeservice og koordinering av bestillinger til oppfølging av de ansatte, forklarer hun.
Jakten på neste krone
Å bygge opp prosjektet fra bunnen av har krevd mye av skienjenta og kollegaen. Dagsverket spenner fra tett oppfølging med guidene til ren kundeservice, ruteplanlegging og endeløs søknadsskriving.
– Jeg hadde vel aldri trodd at jeg skulle ende opp med å jobbe så mye med kundeservice, ler hun.
Bak det brennende engasjementet ligger likevel en uforutsigbar hverdag. Midlene må jages på nytt hvert eneste år.
– Det er krevende at dette er et prosjekt. I perioder venter vi på svar uten å vite om vi har midler til å drive videre. Du står hele tiden i en jakt på nye penger. Sånn sett har det vært en bratt læringskurve. Men vi jobber med å se på andre permanente løsninger.
Det søkes blant annet midler fra Helsedirektoratet hvert år.
Muligheter for andre
Likevel er det nettopp i disse uforutsigbare rammene Andrea kjemper for å ta vare på romsligheten.
– I tøffe perioder hjelper vi til med å koble folk på hjelpeapparatet. Det skal være rom for å ha en dårlig dag. Hvis det går skeis i dag, så tar vi tak i det og prøver på nytt i morgen. Jeg som sosionom jobber også mye med alle andre sosiale problemer rundt guiden for å bidra til at de kan stå i arbeid over tid.
Drivkraften har hun hatt med seg lenge. Hun er utdannet sosionom med videreutdanning i rus- og avhengighet i bunn.
– Jeg har helt siden je
Hun pauser litt, før hun oppsummerer kjernen i hvorfor hun står i prosjektlivet dag etter dag:
– Altfor ofte blir menneskene vi jobber med avskrevet fordi folk tenker at «de bruker rus, så de kan ikke jobbe». Det handler bare om å se mulighetene og tilrettelegge litt, for vi trenger folk i jobb. Jobb gir mer enn bare lønn. Det er sosial tilhørighet også, sier hun, før hun fortsetter:
– Det er så mye gode ressurser og kunnskap der ute. Vår jobb er å gi dem rom til å bruke talentene sine, avslutter Andrea.
Les artikkelen i Telemarksavisa her.
g var ung visst at jeg ville jobbe innen rusfeltet. Mye av veien inn i feltet var at onkelen min var rusavhengig. Jeg fikk erfare hvordan fordommer og rus kan påvirke, forteller hun.
– Å få kombinere alt jeg brenner for, og forhåpentligvis få gjøre en forskjell for noen? Det gir utrolig mye.
