Rus og samfunn 01. oktober 2024: Michelle er guide i «Gatestemmer»: En vandring gjennom ruslivets mareritt Av Lene Skogstrøm.
På gamle Plata ved Oslo S hadde Michelle og kjæresten så sterke abstinenser at de måtte krype rundt på alle fire. Nå deler hun sin historie i Gatestemmer. Rusfri.
På en solfylt og vakker ettermiddag i september samles en gjeng mennesker ved Tigeren utenfor Oslo S. En vever, ung kvinne med fiolette fletter skal lede oss gjennom gatene og plassene sine. I løpet av halvannen times tur skal hun dele noen av de verste opplevelsene hun har hatt. Michelle er 36 år. Hun har ruset seg i 20 av dem.
Nå er hun en av guidene i «Gatestemmer»; byvandringer der mennesker forteller historier fra egne, gatenære liv. Mange har erfaringer fra rus. Det er gjennomført 48 turer så langt med rundt 700 deltagere.
Krøp på alle fire
Første stopp er Plata utenfor Oslo S. Tidligere tilholdssted for Oslos sprøytenarkomane, som de ble kalt den gang.
Fontenen her er også åstedet for et av Michelles verste minner. Det var vinter og kaldt. Hun og kjæresten hadde så sterke abstinenser at de ikke kunne stå på beina. De krøp rundt på alle fire. De hadde nettopp fått nok penger til en sprøyte. Satte seg bak fontenen, samlet regnvann fra bakken til sprøyten. Da kjæresten holdt på med å varme opp stoffet, kom det to vektere og slo kokekaret ut av hendene hans.
– Han satte i det verste skriket jeg noen gang har hørt. Det var jo redningen fra abstinensene våre som føk opp i luften, forteller hun.
Havnet i politiets ryddeaksjon
Plata ble forsøkt ryddet og miljøet forsøkt fjernet flere ganger. Det etablerte seg bare på nye steder.
En junidag i 2011 kom Michelle intetanende med tog fra Kolbotn til Plata for å selge heroin. Hun havnet midt opp i politiets storaksjon for å rydde området. De rusavhengige som satt på trappen ble sprøytet med brannvesenets kraftige vannslanger.
Michelle glemmer ikke lyden av smellene etterhvert som hodene til de «narkomane» traff steinkanten. Blodet fløt, husker hun.
– Etter dette ble det bare mye verre. Miljøet ble spredt, og det ble vanskelig å sette inn hjelpetiltak, sier hun.
– Hvordan kunne de tro at dette bare ble borte av seg selv?
Vond barndom
Michelle bryter på «svorsk». De første 13 årene bodde hun i Sverige. Foreldrene var skilt, og det var mye flytting. Senere kom hun til Norge, som tenåring.
Hun forteller om en vond barndom, med psykiske lidelser tidlig i barneårene, flere diagnoser og sterke medisiner. Hun drev med selvskading som niåring. Et par år etter kom spiseforstyrrelsene.
13 år gammel tok hun hasj for første gang. – Jeg visste med en gang at jeg var hekta. Jeg sov godt og det ble for en gangs skyld helt tyst i hodet, sier hun. – Endelig noe som gjorde at jeg orket å leve. Så ble det ecstasy, piller, amfetamin og heroin.
Den første sprøyten tok hun som 14-åring.
Tilhørerne som står i ring rundt henne lytter konsentrert for å få med seg alt, i bråket fra rushtrafikken i sentrum. Innimellom suser el-sparkesykler forbi – og gjennom – flokken.
Nå har hun vært rusfri i to år.
Turen er over. Vi står i Torggata, der Foreningen for human ruspolitikk holder til.
Et symbol på hennes nye liv.
Les hele artikkelen på Rus og samfunn her.
Gatestemmer er et prosjekt inspirert av det danske “Gadens Stemmer”, drevet av Foreningen for human ruspolitikk.
Prosjektet har som mål å skape et arbeids- og aktivitetstilbud for personer som har falt utenfor det ordinære arbeidslivet, samt å bidra til økt livskvalitet for målgruppen.
I tillegg fungerer det som opplysningsarbeid for samfunnet, utdanningsinstitusjoner, skoler og den øvrige befolkningen.
Hovedaktiviteten er en guidet byvandring i Oslo, hvor guidene deler historier fra sine liv
Guidene kan ha erfaringer fra rus, kriminalitet, bostedsløshet og/eller psykiske helseutfordringer.
