Gatemagasinet MOT 15. august 2024: Etterlyser rusmiddelanalyse og lokallag for rusbrukere på Sørlandet, av Gwen Hanssen.
Foreningen for human ruspolitikk ønsker at rusbrukere skal bli spurt, hørt og tatt på alvor. I Arendal ønsker flere politikere å vedta rusmiddelanalyse som pilotprosjekt for å forebygge overdosedødsfall.
Foreningen for human ruspolitikk (FHR) er en brukerorganisasjon hvor alle medlemmene har erfaring med rus, enten som pårørende eller som bruker. Slagordet «Ikke om oss, men med oss» handler om at de som har mest kompetanse på rusfeltet, er brukerne selv og at rusbrukere skal være representert og medvirke i saker som angår dem.
– Ruspolitikken har vært mislykket i 60 år. I dag er det fri flyt av rusmidler. Vi vil ha et lokallag på Sørlandet og være med å påvirke i prosessene som angår oss, sier leder for Foreningen for human ruspolitikk, Arild Knutsen.
Knutsen deltar aktivt i samfunnsdebatten, og møter Gatemagasinet MOT sammen med kollegaene Atle Håland, Janne Bøhmer Killingstad og Michelle Alexandra Muren.
Knutsen forteller at FHR er en organisasjon som skal være med å utvikle helsetjenesten innenfor rusfeltet, både på kommunalt‑, statlig- og fylkesnivå.
– Vi er ikke bare pasienter, vi er først og fremst innbyggere, borgere, og vi fortjener, og skal ha, de samme rettighetene som alle andre, sier Knutsen.
Atle Håland er nyansatt organisasjonsmedarbeider i foreningen. Han ønsker nå å bygge et lokallag på Sørlandet.
– På Sørlandet er det ikke noe organisert lokallag til tross for flere medlemmer i Agder. Vi ønsker å organisere brukere til å være aktive ressurser for aktører på feltet, sier Håland.
Brukerutstyr
Motivasjonen for å etablere lokallag er å inngå gode samarbeid og finne løsninger sammen med andre brukerorganisasjoner som RIO Agder, A‑larm, PoLAR, Kirkens bymisjon og Blå Kors. Håland ser behovet for et lokallag på Sørlandet. Nylig sendte han brukerutstyr til en person på Sørlandet, til tross for at det er kommunen som har ansvaret for å dele ut brukerutstyr. Håland sier det kan være mange grunner til at personer som bruker rusmidler, ikke oppsøker hjelp fra kommunen.
– Det kan være lange avstander, eller korte åpningstider, eller at det er mindre kommuner hvor alle kjenner alle. Mange rusbrukere føler seg stigmatisert. De isolerer seg, og oppsøker ikke kommunen for hjelp, sier Håland.
Mislykket ruspolitikk
På Regjeringens nettsider står det at narkotikapolitikken skal bidra til gode tjenester og tilstrekkelig hjelp til personer som er rusavhengige. Håland mener at tjenestene ikke er gode nok og at det er langt igjen til målet er nådd. Nå utarbeides en ny rusreform. Forrige regjering ville avkriminalisere eget bruk. Det vil ikke den nye regjeringen.
Norge er et av de landene i Europa som har de strengeste straffene for narkotika. Ifølge narkotikalovgivningen medfører det straffeansvar for all bruk, besittelse, omsetning og andre former for ulovlig omgang med narkotiske stoffer i Norge.
FHR mener at problematisk rusbruk må bli sett på som et helseproblem og ikke et strafferettslig problem, og at mye av rusproblematikken kan løses med en mer human ruspolitikk. Foreningen ønsker avkriminalisering og lovlig regulering av rusmidler.
– Vi ønsker en slutt på krigen mot narkotika. Vi driver en kamp mot krigen mot narkotika, sier Knutsen.
FRH vil endre narkotikalovgivningen og oppheve rusmiddelforbudet. Foreningen er opptatt av menneskerettigheter og politikk. I de ruspolitiske sakene, er Knutsen opptatt av skadereduksjon, rusbehandling, og videreutvikling av substitusjonsbehandlingen.
– Vi mener at det ikke finnes noe bevis på at det å kriminalisere rusmidler virker forebyggende. De som bruker rusmidler, tar skade av at bruk av rusmidler er kriminalisert, mener Håland.
Håland mener vi må finne en annen måte å regulere markedet på. Mye ville vært løst med en legal regulering med aldersgrense og kvalitetskontroll. Det ville ført til skadereduksjon, ifølge Håland. Han poengterer at det ikke innebærer at det fullt legalisert og at markedet er fritt.
– Det kan høres kontroversielt ut, men det er så enkelt som det illegale og uregulerte markedet skader alle involverte, både brukere og pårørende, og samfunnet som helhet, sier Håland.
Mange rusbrukere føler seg stigmatisert. De isolerer seg, og oppsøker ikke kommunen for hjelp. – Atle Håland, organisasjonsutvikler, Foreningen for human ruspolitikk.
Ønsker ny ruspolitikk
FHR allierer seg med politikere, regjeringen, helse og omsorgsdepartementet, helsedirektoratet, folkehelseinstituttet, og sykehusledelsen, og ledelse i kommunal sektor. Målet er å få dem til å se rusbrukeres perspektiv og deretter skape en ny ruspolitikk. Knutsen mener de er både påvirkere og diplomater.
– Hvis ikke vi møter politikere med gjensidig respekt, så kan ikke vi vente det samme tilbake, påpeker Knutsen og fortsetter:
– Vi har en tydelig stemme for endring. Våre perspektiver på avkriminalisering og legalisering ble tidligere sett på som idiotliberalt og ble ikke tatt på alvor, men nå er det en rus-politisk brytningstid hvor det blir mer aksept for våre meninger.
Brukerne skal ikke tilpasses systemet, systemet må tilpasses brukerne for at du skal få en god helsetjeneste, – Arild Knutssen, Leder for Foreningen for human ruspolitikk
Vil ha rusmiddelanalyse i Arendal
En som har engasjert seg i rusdebatten er høyrepolitiker Geir Fredrik Sissener. Han har lenge ønsket å få på plass et pilotprosjekt med rusmiddelanalyse i Arendal, etter en modell fra Oslo. Rusmiddelanalyse lar rusbrukere sjekke innholdet i rusmidlene før de inntar dem. Hensikten med testingen er å redusere skader og forhindre overdoser.
I et vedtak i helse- og omsorgsutvalget i Arendal 25. april i år, foreslo kommunedirektøren i Arendal ikke å vedta å innføre ordningen med rusmiddelanalyse i byen. Men så skjedde en endring i Helsedirektoratet om å få piloter likevel.
– Da fikk vi et vedtak som går på at helse- og omsorgsutvalget i kommunen likevel er positive til å se på muligheten for et pilotprosjekt knyttet til rusmiddelanalyse, sier Sissener.
Ifølge Sissener er alle i Høyre positive til pilotprosjektet. I tillegg har Silje Vanessa Samuelsen i MDG stått på i saken.
– Vi må tilpasse våre tilbud til pasientene og ikke motsette oss det som fungerer. Jeg håper vi kan få til pilotprosjektet. Vi kan ikke gi opp sånn helt uten videre.
Behandling, ikke straffeforfølgelse
Sissener forteller at etter å ha fått mer innsikt, har han snudd fullstendig i tenkningen rundt ruspolitikk. Han mener vi må tenke nytt, ved å forebygge enda mer, og behandle rusavhengige på en helt annen måte enn tidligere.
– De siste 50 årene har samfunnet straffeforfulgt rusbrukere og satt dem i fengsel. Det er feil. Vi må behandle dem som syke mennesker som trenger hjelp, sier høyre-politikeren.
Ifølge Sissener har ikke Norge et godt nok ettervern. Folk som har vært gjennom et behandlingsløp kan sprekke. De må følges tett opp. Han har sett eksempler på at ettervernet kunne vært tettere og mye bedre. Det kan være et problem når rusbrukere må forholde seg til mange ulike instanser og systemer, både statlig og kommunalt.
– Da glemmer man at det er mennesker det er snakk om, sier han.
– Vi må fjerne all straff
Arild Knutsen ønsker en videreutvikling av rusbehandlingsapparatet. Han ønsker en revolusjon. Han mener systemet må slutte å avvise folk i psykisk helsetjeneste og i somatikken, fordi de bruker ulovlige rusmidler. Helsetjenesten må bli bedre og mer tilgjengelig for rusbrukerne, og da blir brukerperspektivet viktig, ifølge ham.
– Brukerne skal ikke tilpasses systemet, systemet må tilpasses brukerne for at du skal få en god helsetjeneste, sier Knutsen og fortsetter:
– Vi må fjerne all straff, kontroll og barrierer som settes opp fordi folk bruker rusmidler.
Han påpeker at mange som bruker rusmidler har traumer fra barndommen, eller senere i livet. Skal de få traumebehandling, må de være rusfri i tre måneder før de kan begynne på utredningen for en eventuell behandling.
– For mange er det tilnærmet umulig. Det sier mye om dagens system, sier Knutsen.
Håland mener vi må undersøke årsakene til destruktiv rusbruk, i stedet for å snevre inn og problematisere bruken.
– Rusbrukere trenger hjelp, ikke straff, sier han.
Les hele artikkelen på Gatemagasinet MOT her.
