Fosna-Folket 28. mai 2026: Legger bort uniformen: – Det blir jo litt av identiteten din Av Siri Wold Torsteinsen.
Jan Ivar Småvik har brukt et helt år på å forberede seg på å slutte i politiet. Det er bare ett problem: Han gleder seg fortsatt til å gå på jobb.
Etter nesten 40 år i politiuniform gir Jan Ivar Småvik seg. Han forlater et yrkesliv preget av forebygging, menneskemøter og sterke inntrykk – men også en tydelig erkjennelse av at norsk ruspolitikk har rammet mange feil.
Ville hjelpe mennesker
Da Småvik ble ansatt, slet Ørland kommune med ungdomskriminalitet. Han ble ansatt som ungdomskontakt for å gjøre noe med utfordringsbildet og være en som kanskje kunne hjelpe de unge.
– Jeg begynte i politiet fordi jeg hadde lyst til å hjelpe mennesker. Jeg tør faktisk å påstå at jeg har gjort det i 30 år. Det å få jobbe med barn og unge og å ha muligheten til å gjøre en større innvirkning på et liv; at man kan bruke uniformen til å utgjøre en forskjell, har betydd mye, sier han.
Gjennom årene har han holdt nærmere 350 foreldremøter på Fosen.
– Det er når jeg begynner å se på det at jeg har begynt å forstå hvor lenge jeg har holdt på.
Forebygging har vært den røde tråden gjennom hele karrieren.
– Jeg har alltid hatt trua på forebygging. Dette har ikke alltid vært like lett å få prioritert. Jeg er stolt over at jeg har holdt den fanen høyt i alle år, og føler jeg har bidratt, i alle fall på Fosen, til at dette nå står sterkt i måten vi jobber og tenker på, sier Småvik.
Som politikontakt har han jobbet tett med skole, helsevesen og kommune.
– Jeg jobber mer med dem enn med egne kolleger i politiet, sier han.
Han mener Ørland kommune har vært gode på tidlig innsats og samarbeid.
– Vi i politiet har få verktøy, men vi er gode på å avdekke. Med hjelp av gode kontakter i kommunen som jobber tverrfaglig. I Ørland kommune har man skjønt at det henger sammen; desto tidligere vi påvirker familiene og barna, desto lettere er det å lykkes fordi problemene ikke er rukket å bli så store og skadene er mindre, sier Småvik.
Menneskemøtene
Gjennom årene har han kommet tett på folk i lokalsamfunnet – både i gode og vanskelige perioder.
– Jeg har truffet så mange fantastiske mennesker, sier Småvik.
Det er særlig én ting som har gjort inntrykk på ham.
– Det er uten tvil alle de menneskene som hver dag legger ned en fantastisk innsats for at Ørland skal være en trygg og god kommune å vokse opp i og bo i. Det være seg lærere, helsearbeidere, men aller mest de som bruker mye av fritida si til å skape gode oppvekstvilkår gjennom idrett, kultur eller andre arenaer.
Han trekker også fram hvordan lokalsamfunnet har endret seg mens han har jobbet i politiet.
– Det er mindre rus og offentlige fester. Mindre vold i det offentlige rom. Mye av det som skjer nå, skjer i det private, sier han.
Han mener foreldre tar større ansvar enn før, men peker også på nye utfordringer.
– Vi har sosiale medier. Psykiske utfordringer. Utenforskap. Et mer lukket samfunn, sier Småvik.
Likevel er konklusjonen hans tydelig.
– Sett med mine øyne er det et mye bedre samfunn å vokse opp i for de aller fleste, selv om det helt sikkert sitter noen rundt om i Ørland som dessverre har en helt annen opplevelse, sier betjenten.
Fra straff til hjelp
En stor del av karrieren har handlet om rus og forebygging. Og der har synet hans endret seg gjennom årene.
– Vi har jobbet hardt med dette med rusmidler, og det har vært høye tall. Men det har vært fordi vi har jobbet så mye med det. Vi tenkte at om vi bare klarer å være tett på, og skremme folk, så slutter de.
Småvik blir stille en liten stund, før han fortsetter.
– Problemet er at norsk politi fortsatt lever etter den tankegangen. Forskning sier helt klart at straff ikke virker for å forebygge rusbruk.
I dag skulle han ønske han hadde hatt samme kunnskap tidligere i karrieren.
– Når vi tok ungdom gang etter gang for å røyke hasj, så dyttet vi dem mer og mer utenfor det gode samfunnet. De ble uglesett. En pariakaste. De fikk vansker med å skaffe seg jobb, eller førerkort.
– Vi kan ikke forvente at de kommer seg ut av et rusproblem på denne måten, sier Småvik.
Inngrodde holdninger
Han peker på at Norge fortsatt har høye overdosedødsfall.
– I 94/95 ble det definert som en sykdom, på lik linje som kreft. Rusen er medisinen deres, og den må de hente på gata. Tar du fra dem det, så dør folk, sier han.
I dag sitter Småvik i styret i Foreningen for human ruspolitikk. Det er ikke god latin hos alle i politiet.
– Hva bekymrer deg mest når du ser situasjonen i dag?
– Det er at debatten rundt rus er preget av kunnskapsløshet og gamle inngrodde holdninger som kun er egnet til å skape stigma og utenforskap, sier han.
Han mener hjelpen må komme tidlig – og være lett tilgjengelig.
– Vi må gjøre det helt ufarlig å ta kontakt med helsevesenet hvis man har behov for hjelp. Dette er det helsevesenet som skal jobbe med og har kompetanse til, understreker han.
Les hele artikkelen her.
