Forebygging.no 17. september 2026: Det er å ta forebygging på alvor å hjelpe de som trenger det mest Av: Kjell Arne Johansson, Lars Thore Fadnes, Karl-Trygve Druckrey Fiskaaen, John Fredrik Askjer, Kjetil Samuel Dale, Christian Ohldieck, Arild Knutsen, Minna Annikki Kuoppmäki Hansen, Wasifa Sofia Javed Butt, Aleksander Hagen Erga, Torgeir Gilje Lid, Jon Mordal og Fatemeh Chalabianloo.
Kan amfetamin være god medisin for personer med amfetaminavhengighet?
I rus- og avhengighetsbehandling finnes det en stor gruppe pasienter vi har utfordringer med å tilby tilstrekkelig hjelp – de som er avhengige av amfetamin eller metamfetamin. Mange har injisert rusmidlene i årevis og lever med betydelig sykdomsbyrde i form av infeksjoner, hjerte- og karsykdom og psykiske lidelser. Dette bidrar til en betydelig overdødelighet og langt lavere livskvalitet enn befolkningen ellers. I tillegg har mange store sosiale og økonomiske vansker og blir involvert i kriminelle handlinger for å finansiere egen rusbruk. Det som gjør situasjonen ekstra vanskelig, er at vi fortsatt mangler et tilstrekkelig godt behandlingstilbud (Chalabianloo, 2026). I likhet med pasienter med opioidavhengighet for flere år siden, er det fortsatt skepsis til substitusjonsbehandling, det vil si det å få behandling med det samme virkestoffet de er avhengige av eller et tilsvarende.
I dag vet vi at Legemiddelassistert rehabilitering (LAR), som er substitusjonsbehandling med legeforeskrevne opioider som metadon og buprenorfin, redder svært mange liv. Det reduserer smitte med HIV og hepatitt C, øker effekten av rehabilitering, og gir mennesker med opioidavhengighet en mulighet til å bygge et bedre liv. I dag er LAR en internasjonalt anerkjent og etablert behandling, og vi har mange ulike medikamenter som kan brukes i behandling av opioidavhengighet. Men det er lett å glemme at metadonbehandlingen, som var starten på denne suksesshistorien, den gang ble møtt med uttalt skepsis. Skulle en gi opp håpet om et rusfritt liv og bare bytte ett rusmiddel med et annet?
For amfetamin finnes foreløpig ingen tilsvarende etablert og dokumentert medikamentell behandling (Tardelli 2020, Sharafi 2024, Siefried 2020). Behandlingen har i praksis vært begrenset til psykososial oppfølging alene, og selv om slik oppfølging er svært viktig, er den for mange utilstrekkelig. Mellom 5 000 og 10 000 mennesker i Norge lever med amfetaminavhengighet. De har krav på at vi leter etter en mer helhetlig og effektiv behandling som kan redusere sykdom, dødelighet og sosial skade.
Studien ATLAS4Dependence (Chalabianloo, 2025) bygger på en hypotese som ligner den som ligger til grunn for behandling av opioidavhengighet med bruk av agonist- eller substitusjonsbehandling. I stedet for injiserende bruk av illegalt amfetamin av ukjent styrke og renhet, får pasienten en individuelt tilpasset dose deksamfetamin i tablettform. Hypotesen er at behovet for illegale stimulerende rusmidler og injisering reduseres når en får tilgang til en forutsigbar, renere og tryggere erstatning. Med andre ord, vi undersøker paradoksalt nok om amfetamin kan brukes som medisin mot amfetaminavhengighet. Vi er de første til å innrømme at det høres provoserende ut. Men det gjorde også behandling med metadon i starten.
Studien er lagt opp for å gi et så pålitelig svar som mulig. ATLAS4Dependence er en randomisert, placebokontrollert og dobbeltblindet studie som gjennomføres ved flere sykehus i Norge. Dette er gullstandarden innen klinisk forskning. Deltakerne trekkes tilfeldig til å få enten deksamfetamin eller placebo i tolv uker, og verken deltakere, behandlere eller forskere vet hvem som får hva før studien er avsluttet. Dosene tilpasses individuelt, og alle får vanlig psykososial og medisinsk oppfølging i tillegg. For å få nok statistisk styrke til å teste hypotesen vår, skal vi rekruttere 226 voksne som har amfetaminavhengighet. Blant disse er det både personer som samtidig får substitusjonsbehandling for opioidavhengighet i LAR og personer som ikke er i LAR. Studiedeltakerne følges tett underveis for å sikre at det er trygt å delta og for å sikre at alle blir behandlet likt. To av deltakerne har tidligere fortalt om sine erfaringer i NRK (NRK, 2026).
Studien inkluderer også kvalitative intervjuer med deltakere og studiepersonell, samt helseøkonomiske analyser av kostnader og nytte. Prosjektet har vært under planlegging siden 2014, og det er ikke bare nytt i norsk sammenheng – det er også blant de første av sitt slag i verden. Studien er grundig evaluert og godkjent av eksterne fagfeller i EUs system for kliniske legemiddelstudier, som har evaluert både det vitenskapelige og etiske med studien.
Vi vet ennå ikke om behandlingen med deksamfetamin virker og er trygt, og derfor kan vi ikke tilby denne behandlingen utenfor forskningsprosjektet. De studiene som er gjort tidligere, gir ikke klare svar. Nettopp derfor gjør vi denne studien. Målet er å finne ut om substitusjon med amfetamin virker, hvem det eventuelt virker for, hvor trygt det er og om det gir bedre livskvalitet og helse. Dersom resultatene er positive, kan de danne grunnlag for nye behandlingsmuligheter. Dersom resultatene er negative, er det også viktig kunnskap. Begge deler bringer feltet fremover.
Vedlikeholder vi ikke avhengigheten ved å dele ut nettopp det stoffet folk er avhengige av? Betyr dette at vi gir opp håpet om et godt liv, i stedet for å hjelpe folk ut rusavhengighet? Og hva med faren for at medisin lekker ut på det illegale markedet? Dette er reelle innvendinger som fortjener grundige og veldokumenterte svar, og de er bygget inn i studiens strenge sikkerhetsopplegg. Men det er verdt å merke seg at innvendingene er nesten identiske med de som ble reist mot LAR for noen tiår siden. Vi ønsker å bidra med forskningsbasert kunnskap til denne debatten.
I ATLAS4Dependence studien ønsker vi å evaluere amfetaminsubstitusjon som et helsefremmende og forebyggende tiltak. Mange tenker gjerne på forebygging som noe man gjør for å hindre at noen begynner å ruse seg. Men forebygging er også å begrense skadene hos dem som allerede er rammet: å forebygge overdoser, infeksjoner og injeksjonsskader, at mennesker faller helt utenfor. Det helsefremmende ligger i noe mer enn fravær av rus – det ligger i å gi mennesker tilbake verdighet, funksjon og muligheten til å delta. Å møte folk der de er og gi dem et realistisk første steg er ikke å gi opp forebyggingen. Det er å ta forebygging på alvor for dem som trenger det mest. Og på samme måte som LAR kan et slikt tilbud potensielt også gi mindre grobunn for det illegale markedet. Når mennesker som i dag finansierer egen avhengighet ved å selge amfetamin videre, i stedet får deksamfetamin gratis under trygge rammer i helsetjenesten, kan dette ha en innvirkning på illegal gateomsetningen og indirekte bidra forebygge at nye rekrutteres inn i rusbruk. Studiedesignet i ATLAS4Dependence er ikke tilpasset til å fange sikre svar på slike populasjonseffekter.
Uansett hva ATLAS4Dependence studien skulle vise, har pasientgruppen krav på et kunnskapsbasert og åpent svar. Gjennom studien er Norge internasjonalt ledende i utviklingen av kunnskapsbasert behandling av amfetaminavhengighet. Virker ikke denne behandlingen, har vi likevel lært noe viktig og kan utforske andre alternativer. Kanskje like viktig som testen om medisinen virker, er testen på om vi er villige til å ha et åpent sinn overfor mennesker vi synes er vanskelige å hjelpe – selv når ikke løsningene fremstår intuitive.
Artikkelen kan leses på Forebygging.no her.
