Nettavisen, Norsk debatt 06. juli 2024: Rusreform: Helseministeren må handle nå Av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human ruspolitikk.
Kilder forteller til Nettavisen at regjeringens rusreform har ligget klar i månedsvis.
En konflikt mellom departementene som jobber med reformen er angivelig årsaken til utsettelsen.
Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) ønsker først å innføre mer tvang og makt i kampen mot rusmiddelbrukere.
Dette er saken: Kilder til Nettavisen: Rusreformen har vært klar i månedsvis
Reformen skulle vært klar i starten av 2024, nå ligger det an til at behandlingen på Stortinget først kan komme i gang mot slutten av året.
I 2021 lå det an til en banebrytende utvikling i norsk ruspolitikk.
Regjeringen Solberg foreslo å avkriminalisere bruk og besittelse til eget bruk. Fordi mange unge og rusavhengige kommer for sent i posisjon til å ta imot behandling, og fordi straffepolitikken rammer skjevt og skyver allerede sårbare mennesker inn i utenforskap.
Det var under Jonas Gahr Støres tale på Arbeiderpartiets landsmøte i april 2021 at drømmen brast.
Der benyttet Støre anledningen til å kritisere interesseorganisasjonene og andre politiske partier som hadde sterke meninger om hva Arbeiderpartiet burde mene om å innføre en rusreform.
Støre sa aktørene bør besinne seg fordi det i bunnen handler om veldig alvorlige, traumatiske og dramatiske tilstander i folks liv. Og om sosiale forskjeller i landet vårt, og folks nød, som må tas på det alvoret som Arbeiderpartiet gjør når de går inn i den type saker.
Støre fikk med seg landsmøtet på at de skulle opprettholde straffesporet, men gå fra straff til hjelp for rusavhengige som ikke får den hjelpen de trenger fordi de opplever å bli hengende i et rettssystem som står i veien for å komme ut av uføret.
Tre år har gått, og situasjonen er verre enn på lenge.
Les også: Rusdebatten fortjener bedre
TV 2 har nylig, i en serie reportasjer, vist hvor kummerlige og utrygge forhold rusavhengige lever under. Preget av støy, innbrudd, vold, seksuelle overgrep og overdoser.
NRK Brennpunkts programserie «Instukids» viser hvordan unge utvikler rusutfordringer på offentlige barnevernsinstitusjoner og rømmer ut til rusmiljøene. Stadig yngre barn utvikler stadig mer alvorlige problemer, og myndighetene står handlingslammet tilbake.
Det eksisterer knapt behandlingstilbud for unge, og barnevernsinstitusjonene står uten rusfaglig kompetanse. Der behandles rusmiddelbruk som atferdsutfordringer.
Et samlet rusfelt protesterer mot det de kaller en hodeløs nedbygging av rustilbudet.
Flere hundre behandlingsplasser for rusavhengige kan bli lagt ned de siste årene. Ifølge Rusfeltets hovedorganisasjon kuttes totalt 400 døgnplasser i løpet av de kommende to årene.
Siden Arbeiderpartiet stemte ned rusreformen har Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) gitt ut to rapporter som viser at menneskerettighetene til personer som bruker rusmidler er satt under press.
Rusavhengige opplever diskriminering i helsevesenet som verken er saklig eller forholdsmessig.
NIM problematiserer også helsevesenets inngripende kontrolltiltak og peker på at de ikke har empirisk grunnlag.
De viser til en litteraturgjennomgang som fant at helsepersonell har negative holdninger til pasienter med rusavhengighet, og at disse holdningene bidrar til høy villighet til å ta i bruk tvangsbehandling, innføre sosiale restriksjoner og lav villighet til å hjelpe.
Les også: Skal man le eller gråte, Listhaug?
Storbyenes rusmiljøer er i stadig vekst og gjennomgår store forandringer.
Bare i Bergen har antallet rusavhengige som oppholder seg i Vågsbunnen doblet seg siden 2019.
Det er større variasjoner på rusmiddelmarkedet enn noen gang tidligere.
Røyking av crack dominerer nå de tunge rusmiljøene, og kobles til økt aggressivitet og forverring av folks mentale helse.
Heroin er blitt ujevnt tilgjengelig, og styrkegraden har uvanlig store variasjoner.
Vi ser tydelige tegn på at syntetiske opioider som fentanyl og nitazener er i ferd med å etableres.
De kan være opptil 1000 ganger sterkere enn morfin og kommer i pillebrett, flasker, nesespray og i vapes.
Tallet på overdoser er oppe i 363, som er det høyeste på 21 år.
Alt tyder på at vi kan stå på kanten av en alvorlig overdosebølge.
Regjeringens satsing på nye overdoseforebyggende tiltak er også parkert, fordi disse tiltakene skal bli en del av reformen som regjeringen stadig holder tilbake.
Overdosestrategien som kom i 2017 skulle vare i fem år. I 2022 ble den forlenget ut 2023, men er fortsatt ikke på plass.
Samtidig opplever opposisjonspartier og interesseorganisasjoner å være satt i limbo. Fordi ethvert forslag om forbedring blir besvart med at «regjeringen jobber godt med å utvikle en forebyggings- og behandlingsreform».
Les også: Jeg kjenner jeg blir provosert og redd
Og hva er det regjeringen venter på?
Jo, det er justisministerens langtekkelige innsats for å innføre et presist og rettslig begrep for rusavhengig, for å innføre forskjellige reaksjoner mot grupper, samt en gjeninnføring av uforholdsmessige tvangsmidler.
Det siste skal helseminister Jan Christian Vestre være uenig med justisministeren om.
En kilde forteller til Nettavisen at han er tydelig på at politiets bruk av makt må stå i forhold til hva en person er mistenkt for.
Grunnlaget for å gjeninnføre integritetskrenkende maktmidler ble avfeid av Rushåndhevingsutvalget.
I mandatet antyder justisministeren at brukersaker er en viktig inngang for å avdekke «bakmenn» og alvorlig narkotikakriminalitet.
Det fant ikke utvalget dekning for.
Rushåndhevingsutvalget avfeide i tillegg at det går an å innføre et presist og rettslig begrep for rusavhengig, slik at politiet kan behandle grupper forskjellig.
Derimot skriver utvalget at mandatets angivelse av at det rettslige begrepet skal være operativt for politiets førstelinje, innebærer en overforenkling av virkeligheten fra justisdepartementets side.
Så her står vi altså, med svært negativ utvikling på rusfeltet gjennom de tre årene med denne regjeringen.
Grunnlaget for å stemme ned rusreformen og innføre en forebyggings- og behandlingsreform er avfeid av regjeringens eget ekspertutvalg, og selv helseministeren står handlingslammet tilbake.
I regjeringssamarbeidet med et parti som nå vaker rundt sperregrensen, må helseminister Jan Christian Vestre, som også er nestleder i Arbeiderpartiet, ta grep og innføre en ruspolitikk som virker.
Vi har ikke tid til å vente lenger!
Les artikkelen på Nettavisen, Norsk debatt her.
