Bergens Tidende 15. februar 2023: Politiet har sluttet å sende narkotatt ungdom til forebyggende tiltak, av Simen Sundfjord Otterlei.
– Det blir for strengt.
Steinar Skaug åpner døren til Utekontaktens lokaler, mellom Grieghallen og Bystasjonen.
Inn hit har nesten 400 deltakere i «Tidlig ute»-programmet kommet siden oppstarten i 2009. Personer mellom 15 og 25 år som har blitt tatt av politiet i mindre alvorlige narkotikasaker.
– Her får de hjelp av en med helse- og sosialfaglig utdanning til å gjøre positive endringer i hverdagen. Mange har ikke hatt kontakt med hjelpetjenester tidligere, og vi har gjerne kunnet avdekke hjelpebehov på flere områder, som psykisk helse, utenforskap og skole, i tillegg til rus, sier Skaug.
Målet er å forebygge fremtidig narkotikabruk og kriminalitet.
Men den siste tiden har Tidlig ute-lederen fått langt mindre å gjøre.
Det kan han delvis laste politiadvokat Linn Søfteland for.
– Jeg har sluttet å sende folk til Tidlig ute, sier Søfteland.
Hun jobber med å finne passende reaksjoner mot bergensere under 18 år som tas av politiet.
Før, når man fisket opp et cannabisgram eller to fra en ungdomslomme, endte buksens eier ofte opp hos Skaug og kollegaene i Strømgaten.
Politiadvokat Søfteland sier det er få nye straffesaker på dem som har deltatt i Tidlig ute, og at det indikerer at de «i alle fall ikke har et veldig problematisk forhold til rus».
Så hvorfor sender hun ikke lenger ungdommer dit?
– Akkurat nå er det litt vanskelig å jobbe med disse sakene, medgir juristen.
Måten mindre alvorlige narkotikasaker etterforskes og straffes på, er i endring. Først kom Riksadvokatens kritikk av politiets metoder, så slo Høyesterett fast at rusavhengige ikke skal straffes for bruk og besittelse av små mengder. Er det tvil om rusavhengigheten, skal den komme vedkommende til gode. Ifølge Riksadvokaten synes Høyesterett dessuten å signalisere lavere straffenivå også for ikke-avhengige.
Dette har bidratt til at politiet graver i færre lommer på Torgallmenningen, og at reaksjonen blir mildere når de finner noe.
– Vi har ikke like god mulighet til å avdekke hjelpebehov i den ene samtalen der, som vi har i Tidlig ute, sier Skaug, som imidlertid oppgir at deltakere frivillig har kommet flere ganger.
Han mener flere obligatoriske møter burde vurderes. Det støttes av Arild Knutsen, styreleder i Foreningen for human narkotikapolitikk.
– Jeg er motstander av tvang. Men når man først bruker hundre millioner på kommunale rådgivende enheter for russaker, synes jeg ikke det er inhumant å forplikte til noen flere oppmøter. Da kan man oppnå en relasjon, kartlegge situasjonen og gi god info om mulige tiltak.
Les hele saken i Bergens Tidende her.
