Tiltak mot virussmitte virker godt for de fleste, men gjør hverdagen verre for mennesker med rusproblemer. Helsemyndighetene må nå legge spesielt til rette for denne gruppen – og folk kan fortsette å kjøpe gatemagasiner og betale med Vipps. Foto: Anders Leon Andersen
Kronikk i Stavanger Aftenblad 19. mars 2020: Mennesker med rusproblemer trenger også krisepakker, av Tommy Sjåfjell i A-larm og Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.
Koronaviruset og konsekvensene av pandemien rammer noen grupper hardere enn andre. Vi kjenner på en særlig bekymring knyttet til personer med rus- og psykisk helseutfordringer når Norge nå er stengt ned.
Den siste uka har vært veldig spesiell for de fleste av oss, imidlertid har de fleste hatt en seng og sove i, med tilgang på mat, dusj og rene klær. Men alle har det ikke slik, dessverre. Mens svært mange nordmenn har innrettet seg med hjemmekontor og dagligvarer tilgjengelig, er fremtiden for noen grupper preget av stor usikkerhet og høy smittefare.
I 2016 sa helse- og omsorgsminister Bent Høie:
«Den største sosiale ulikheten i Norge i dag, er at disse pasientene har en forventet levealder som er 20 år kortere enn resten av befolkningen. Det betyr at midt iblant oss, har vi naboer, venner og kolleger som på grunn av at de ikke får den helsehjelpen de har behov for, har en forventet levetid på nivå med det som er situasjonen i Liberia, Kenya og Kongo.»
Dette er også årsaken til at vi har hatt opptrappingsplan for rusfeltet, pakkeforløp for rus og psykisk helse og nå går inn i en rusreform.
Nå er vi bekymret for at ulikheten vil bli enda større. Det trengs sårt en lavterskel krisepakke for denne brukergruppen. Får vi ikke det raskt, vil dødstallene i forbindelse med koronaviruset trolig skyte i været.
Når vi stenger lavterskeltilbud, krever det at vi tør å tenke nytt.
Vi ser med bekymring på at smitteutbruddet har medført stopp av gatesalg av gatemagasinet = Oslo, og nå i Stavanger også Asfalt. Vi er redd for at dette vil medføre enda mer press på en sårbar gruppe.
Men vi forstår behovet for å stoppe gatesalget. En av konsekvensene av virusutbruddet er at befolkningen skal omgå hverandre minst mulig, vi kan alle være smittebærere. Derfor har det skjedd en kollektiv stengning, dette er smitteforebyggende og vi er tilhengere av det.
Men i noen tilfeller vil dette kunne føre til økt sykdom og smittefare. For det er faktisk noen områder i vårt samfunn der stengninger og innskrenkninger fører til det motsatte av det som er hensikten. Der stengte dører fører til smitteforebygging generelt, vil det virke motsatt på rus- og psykisk helsefeltet.
For det skaper en helt annen dynamikk når lavterskelapparatet stenger dørene enn når arbeidsplassen eller frisøren gjør det samme. Det er mange som gjerne kan utsette turen sin til legen, men vi vet at blant mennesker med rus- og psykisk helseproblemer, bør mange snarere gå oftere.
Bruker- og pårørendeorganisasjonene har skrevet brev til helseminister Bent Høie med noen spesifikke krav:
Vi må ønske folk velkommen til avrusning, for det vil være mindre kostnadskrevende enn respiratorbehandling senere.
Vi trenger nå gode kollektive handlinger som minker smittespredningen, for rusavhengige kan gode kollektive handlinger være å sette inn ekstraordinære tiltak knyttet til lavterskel substitusjonsbehandling, altså behandling med alternativer til rusmidlene på gata.
Les hele kronikken i Stavanger Aftenblad her.