{"id":6572,"date":"2021-02-28T23:00:59","date_gmt":"2021-02-28T22:00:59","guid":{"rendered":"https:\/\/www.fhn.no\/den-standhaftige-straffen\/"},"modified":"2021-06-13T15:08:50","modified_gmt":"2021-06-13T13:08:50","slug":"den-standhaftige-straffen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.fhn.no\/den-standhaftige-straffen\/","title":{"rendered":"Den standhaftige straffen"},"content":{"rendered":"\n

Foto: Heiko Junge\/NTB.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Agenda magasin 25. februar 2021: Den standhaftige straffen<\/a>, av \u00d8ystein Skj\u00e6laaen. <\/p>\n\n\n\n

Regjeringen foresl\u00e5r mindre straff og mer hjelp til rusavhengige. Det gjenst\u00e5r \u00e5 se om alle lar seg overbevise.<\/p>\n\n\n\n

\u00abKj\u00e6re Arild! Takk for at du ikke ga opp og fikk oss til \u00e5 lytte til slutt. Dette er Lex \u00abKnutsen\u00bb! Beste hilsen Bent\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

Disse ordene fra Bent H\u00f8ie stod i proposisjonen Arild Knutsen fikk i hendene da rusreformen ble lagt fram p\u00e5 fredag. Knutsen er den utrettelige lederen av Foreningen for Human Narkotikapolitikk, som med stort hjerte og smart hode, har jobbet mot denne dagen i mange, mange \u00e5r. Som tidligere rusavhengig har han ogs\u00e5 kroppslig kunnskap om hvordan ruspolitikk p\u00e5virker folks liv, og han inns\u00e5 tidlig at de st\u00f8rste utfordringene for dem som har et stoffproblem, handler om de strukturelle betingelsene for livet som leves. Sterkest blant disse strukturelle betingelsene, er straffen.<\/p>\n\n\n\n

Alle vil ha rus<\/strong><\/h3>\n\n\n\n

De fleste s\u00f8ker rus fra tid til annen, og det er kanskje noe som skurrer n\u00e5r du kan drikke hur mye sprit som helst, sovne p\u00e5 dass eller rundt et bord der samtalene fortsatt p\u00e5g\u00e5r, ralle rundt i gaten og kanskje ende opp med en stusselig natt i fyllearresten \u2013 og det verste du m\u00e5 h\u00e5ndtere er skammen. Men s\u00e5 snart du har f\u00e5tt i deg noe som heter narkotika, om det er heroin eller cannabis, kokain eller khat, og uansett hvor mye, hvor mange ganger og i hvilken sammenheng, s\u00e5 skal du straffes, m\u00f8te det kraftigste middelet et samfunn har for \u00e5 markere at du har gjort noe forkastelig. Du skal registreres som kriminell, som alle de andre voldelige tyvene.<\/p>\n\n\n\n

Rusreformen<\/a> har som form\u00e5l \u00e5 rette opp i denne situasjonen. Overskriften er \u00abfra straff til hjelp\u00bb. Lovforslaget<\/a> handler om \u00e5 ta bort straffereaksjonen hvis politiet fersker deg med bruk eller besittelse (til eget bruk) av noen av de stoffene som st\u00e5r p\u00e5 narkotikalisten. Det skal fortsatt v\u00e6re forbudt, politiet kan fortsatt ta fra deg hva det m\u00e5tte v\u00e6re, s\u00e5 lenge det defineres som narkotika. Den store forskjellen er reaksjonen, du skal henvises til en hjelpeinstans heller enn en straffeanstalt.<\/p>\n\n\n\n

Det h\u00f8res nesten tilforlatelig bra ut. Hvorfor ikke hjelpe heller enn straffe, hvis det man \u00f8nsker er \u00e5 redusere problemer med rus? Hva er problemet?<\/p>\n\n\n\n

Straffens begrensninger<\/strong><\/h3>\n\n\n\n

Norsk narkotikapolitikk er bygget p\u00e5 teorien om allmennprevensjon. Helt siden stoffene kom til landet p\u00e5 midten av 60-tallet, har troen v\u00e6rt sterk p\u00e5 at strenge straffer vil skremme befolkningen fra \u00e5 bruke dem. Det har v\u00e6rt et omr\u00e5de av politikken med uvanlig sterk enighet mellom alle partiene.<\/p>\n\n\n\n

Allmennprevensjon er en reell effekt, men den har klare begrensinger. Det er ikke en universall\u00f8sning i m\u00f8te med u\u00f8nskede handlinger. Effekten kommer an p\u00e5, og den kommer an p\u00e5 mye. Derfor kan man ikke v\u00e6re helt sikker p\u00e5 hvilken effekt straff har, eller hva som skjer om man tar den bort.<\/p>\n\n\n\n

Men selv om man ikke kan v\u00e6re helt sikker p\u00e5 alle konsekvensene av avkriminalisering, finnes det forskning \u00e5 l\u00e6re av. Den viser at det ikke er s\u00e5 stor grunn til bekymring. Det er ingenting som tyder p\u00e5 at en befolkning plutselig vil oppfatte stoffene p\u00e5 helt andre m\u00e5ter, at folk str\u00f8mmer til og vil utforske hva dette er for noe, n\u00e5r staten ikke straffer det lenger.<\/p>\n\n\n\n

Rusreformutvalget gjorde en solid jobb med \u00e5 dokumentere dette. De konkluderte i sin rapport med at det ikke er grunnlag for \u00e5 hevde at straff har den allmennpreventive effekten norsk narkotikapolitikk er fundert p\u00e5. Og hvis ikke det er klart og tydelig at straff faktisk virker, argumenterer utvalget for at man simpelthen m\u00e5 la v\u00e6re. Dette er helt grunnleggende om straff begrunnet av nyttehensyn \u2013 gevinstene m\u00e5 klart overg\u00e5 skadevirkningene, og det m\u00e5 vi kunne vite sikkert. Tro og h\u00e5p er ikke tilstrekkelige begrunnelser for \u00e5 ta i bruk samfunnets sterkeste maktmiddel.<\/p>\n\n\n\n

Ulikhet for loven<\/strong><\/h3>\n\n\n\n

For noen partier ser det imidlertid ut til \u00e5 v\u00e6re tilstrekkelig. FrP og Sp mener straffetrusselen utgj\u00f8r en sentral terskel for folk som kan v\u00e6re fristet, mens i Ap er det mer delte meninger.<\/p>\n\n\n\n

Ingen av partiene \u00f8nsker imidlertid at rusavhengige skal straffes.<\/p>\n\n\n\n

Det er det gode grunner til. Mange har blitt kjent med opphopingen av forferdelig, urettferdige skjebner blant dem som finner tilbake til stoffene igjen og igjen. Rusen har for mange v\u00e6rt en m\u00e5te \u00e5 takle tilv\u00e6relsen p\u00e5, og det gir ingen mening \u00e5 straffe dem for det. Grunnen til at noen ikke vil gi slipp p\u00e5 straffen, er at den trengs for \u00e5 holde unge mennesker i t\u00f8ylene.<\/p>\n\n\n\n

Prinsipielt er dette noks\u00e5 kronglete. Man straffer vanligvis mennesker for noe de har gjort, uavhengig av hvilken gruppe i samfunnet de tilh\u00f8rer. Ung eller gammel, fattig eller rik, overfor loven stiller vi likt. Ett av unntakene som fritar for straffeskyld er kriminell lavalder, som er en enkel kategori \u00e5 forholde seg til.<\/p>\n\n\n\n

Men hva er en rusavhengig? Avhengighet er en diagnose uten et objektivt fundament, man kan ikke p\u00e5vise det med r\u00f8ntgen eller blodpr\u00f8ve. Hvordan kjenner vi igjen ham eller henne? Hvor lenge m\u00e5 han ha brukt stoff for \u00e5 slippe straff? Hvordan dokumentere det? Gjelder det alle stoffer, heroin, khat, kokain og cannabis? Mange som i praksis er avhengige har ikke f\u00e5tt tildelt diagnosen, skal de be legen utstede et bevis? Og hva hvis legen ikke vil gj\u00f8re det, selv om vedkommende mener han er avhengig?<\/p>\n\n\n\n

B\u00e5de Riksadvokaten og Advokatforeningen advarer mot en slik forskjellsbehandling i sine h\u00f8ringsuttalelser, og argumenterer for at avkriminalisering m\u00e5 gjelde alle. Ellers vil man havne i den situasjonen at politiet tar en 18-\u00e5ring for bruk og besittelse av cannabis, og etter loven skal id\u00f8mme straff, mens den som p\u00e5talemyndighetene med et arsenal av usikre variabler definerer som rusavhengig, skal g\u00e5 fri. Det g\u00e5r p\u00e5 rettssikkerheten l\u00f8s. I tillegg kan det jo v\u00e6re at 18-\u00e5ringen som straffes, ogs\u00e5 er blant dem som s\u00f8ker til rusen for \u00e5 takle et uutholdelig liv. Hvorfor skal han straffes og ikke han som har gjort det samme i tyve \u00e5r?<\/p>\n\n\n\n

Fra straff til hjelp<\/strong><\/h3>\n\n\n\n

Narkotika har tatt beslag p\u00e5 v\u00e5rt rettssystem. 40 prosent av alle straffereaksjoner er for befatning med narkotika, for det meste i sm\u00e5 mengder, og over en fjerdedel av fangebefolkningen soner narkotikadommer. Fra politiets gatepatruljer, via jurister og dommere og til kriminalomsorgen, er folk nedlesset i narkotikasaker. Og slik har det v\u00e6rt i ti\u00e5r etter ti\u00e5r. Det brukes helt enorme summer med dagens regime, og reformen legger opp til at noe kan brukes p\u00e5 andre m\u00e5ter.<\/p>\n\n\n\n

Det foresl\u00e5s at folk som tas for befatning med narkotika, skal henvises til en kommunal r\u00e5dgivningsenhet. Der skal vedkommende informeres om skadelige konsekvenser av narkotikabruk, og det skal vurderes om noen form for oppf\u00f8lging, eventuelt behandling, er n\u00f8dvendig eller \u00f8nskelig.<\/p>\n\n\n\n

I rusreformutvalgets opprinnelige forslag, var innkallelse til denne enheten tenkt som en plikt, men likevel ikke forbundet med sanksjoner ved manglende oppm\u00f8te. Etter forhandlinger mellom regjeringspartiene, er det n\u00e5 foresl\u00e5tt et gebyr om man ikke stiller opp.<\/p>\n\n\n\n

For en som er rusavhengig p\u00e5 tyvende \u00e5ret, er det usikkert om trussel om gebyr vil utgj\u00f8re den helt store forskjellen. Det vil kanskje bare minne om den bunken av b\u00f8ter han gjennom \u00e5rene har f\u00e5tt som straff for bruk og besittelse. For 16-\u00e5ringen som tas med cannabis, er det uansett en sak som vil involvere foreldre eller foresatte, og barnevern om n\u00f8dvendig.<\/p>\n\n\n\n

Det kan ikke utelukkes at et gebyr vil fungere som et effektivt ris bak speilet for enkelte. Kanskje gj\u00f8r det at noen m\u00f8ter opp til en samtale som kan v\u00e6re starten p\u00e5 noe godt. Samtidig bryter opplegget med velferdsrettens normer, hvor hjelp er hjelp, og ikke noe man m\u00e5<\/em> motta for ikke \u00e5 bli ilagt et gebyr.<\/p>\n\n\n\n

Hvor mye stoff?<\/strong><\/h3>\n\n\n\n

Et av de omdiskuterte punktene i reformen, er de s\u00e5kalte terskelverdiene. De handler om hvor mye stoff man kan bli tatt med, uten \u00e5 risikere straff. Et sted m\u00e5 grensen g\u00e5, og det er bra at disse grensene diskuteres.<\/p>\n\n\n\n

Det er argumenter b\u00e5de for h\u00f8ye og lave terskelverdier. H\u00f8ye verdier gj\u00f8r at en heroinavhengig straffritt kan besitte flere dagers forbruk. Er grensen 5 gram heroin, vil en som bruker ett gram per dag besitte stoff for fem dager uten strafferisiko. Er terskelen 2 gram, og vedkommende har litt h\u00f8yere forbruk, m\u00e5 han til markedet hver dag. Av hensyn til de rusavhengige, er h\u00f8ye terskelverdier en fordel.<\/p>\n\n\n\n

Det er gjerne en fordel med h\u00f8ye terskelverdier for salgsleddet ogs\u00e5, men samtidig vil jo salg fortsatt v\u00e6re belagt med straff. Har politiet mistanke om det, kan de f\u00f8lge det strafferettslige sporet, uansett hvilken mengde vedkommende besitter. I alle tilfeller er dette detaljer i et lovutkast som kan endres etter noen \u00e5rs erfaring.<\/p>\n\n\n\n

Straffens ulike signaler<\/strong><\/h3>\n\n\n\n

Ordene Bent H\u00f8ie skrev til Arild Knutsen vitner om en omstilling som en moderne leder ville karakterisert som god endringskompetanse. Det er ingen grunn til \u00e5 hylle dette maktordet, men det viser til noe norsk narkotikapolitikk lenge har manglet; en reell vilje til \u00e5 vurdere nye l\u00f8sninger. At rusreformen i det hele tatt har kommet s\u00e5 langt som n\u00e5, vitner om at mange har v\u00e6rt gjennom det samme som H\u00f8ie.<\/p>\n\n\n\n

Les hele artikkelen i Agenda Magasin her<\/a>. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Foto: Heiko Junge\/NTB. Agenda magasin 25. februar 2021: Den standhaftige straffen, av \u00d8ystein Skj\u00e6laaen. Regjeringen foresl\u00e5r mindre straff og mer hjelp til rusavhengige. Det gjenst\u00e5r \u00e5 se om alle lar seg overbevise. \u00abKj\u00e6re Arild! Takk for at du ikke ga opp og fikk oss til \u00e5 lytte til slutt. Dette er Lex \u00abKnutsen\u00bb! Beste hilsen […]<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":6571,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"_seopress_robots_primary_cat":"","_seopress_titles_title":"","_seopress_titles_desc":"","_seopress_robots_index":"","footnotes":""},"categories":[23],"tags":[],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.fhn.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/6572"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.fhn.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.fhn.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.fhn.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.fhn.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=6572"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.fhn.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/6572\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":7806,"href":"https:\/\/www.fhn.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/6572\/revisions\/7806"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.fhn.no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/6571"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.fhn.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=6572"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.fhn.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=6572"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.fhn.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=6572"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}