Vil gi rusavhengige et sted å være

Oslos rusmiljø mangler et trygt værested mener Arild Hermstad (t.h.), leder i MDG, og Arild Knutsen, leder i Foreningen for human ruspolitikk (FHN). Her med Daniel Mørk og Øyvind Christensen.
Oslos rusmiljø mangler et trygt værested mener Arild Hermstad (t.h.), leder i MDG, og Arild Knutsen, leder i Foreningen for human ruspolitikk (FHN). Her med Daniel Mørk og Øyvind Christensen.

Trange forhold, traumer og hyppig politiaktivitet preger hverdagen i Oslos rusmiljø. Nå etterlyses et eget utendørs oppholdssted.

Dagsavisen 11. juni 2025: Vil gi rusavhengige et sted å være Av Gabriella Løkke.

Oslos åpne rusmiljø har en lang og turbulent historie som har ført til dagens oppholdssted i Storgata og Brugata.

Oslos rusmiljø mangler et trygt værested.

Det mener Arild Hermstad, leder i MDG, og Arild Knutsen, leder i Foreningen for human ruspolitikk (FHR).

– Kunne vi få en faktisk skjerming, der rusavhengige kan få være i fred fra politiet eller andre folk og ikke er til sjenanse for byen, kunne vi redusere skadevirkningen for noe som vi vet skjer uansett. Helsepersonell kan også være tilstede der, sier Hermstad.

–  Selvfølgelig må vi redusere rusavhengighet, men målet er også å ta vare på de som sliter med rus og sørge for at rusbruken som først skjer er tryggest mulig, fortsetter Hermstad.

Ikke et lovtomt rom

Knutsen mener området rundt Storgata i Oslo sentrum, der rusmiljøet primært oppholder seg, ikke fungerer.

– Det er trangt, trikker dundrer forbi, og mange føler seg utrygge. Miljøet selv er også sårbart – rundt 70 prosent har opplevd traumer i barndommen, og 90 prosent utsettes for nye traumer i dag.

Han foreslo i 2018 Elgsletta, en park på Grønland, som et mulig værested, og peker på behovet for flere slike steder i tilknytning til lavterskeltilbud. Det skal ikke være et lovtomt rom, understreker han.

– Det er mye lettere å samarbeide med politiet, utveksle informasjon og få bedre tillit til hjelpeapparatet når man ikke hele tiden blir behandlet som et problem. Det handler om gjensidig respekt. Da blir det også lettere å varsle politiet, dersom noen selger til ungdom for eksempel. Vi kan samarbeide om det alle ønsker å få bukt med: vold, kriminalitet, overgrep og utnyttelse.

Kvadraturen og andre desentraliserte lokasjoner kunne også være ideelle, mener styrelederen.

I 2020 så han for seg et værested med levegger og benker, søppelbøtter og et bord til sosialt samvær. Slik forestiller han seg det også i dag.

– Det finnes allerede mye oppsøkende virksomhet, så det er ikke nødvendig å bygge dette inn som en del av selve værestedet. Da blir det fort oppfattet som enda et hjelpetiltak. Dette er mennesker, ikke bare klienter og pasienter. De har sosiale behov som ikke alltid passer inn i hjelpeapparatets rammer. Et værested må være et sted hvor folk kan ivareta hverandre og bygge en bedre intern justis.

Et lengre prosjekt

Spørsmålet om utendørs væresteder er ikke nytt. I 2019 ba bystyret om en utredning, men forslaget ble avvist etter høring. Byrådet mente da at et slikt værested hvor politiet ser gjennom fingrene med bruk og omsetning ville være forbudt, og at det ville gi et dårlig tilbud for rusavhengige.

I 2023 slo det nye byrådet fra Høyre og Venstre fast at Oslo skal være ledende på en human, fordomsfri og kunnskapsbasert ruspolitikk. Blant tiltakene de lovet, var å etablere et skjermet utendørs værested for rusavhengige.

22. mai ble Oslos reviderte budsjett lagt fram. Budsjettet for 2025 inneholder ikke midler til etablering av et utendørs skjermet værested for rusavhengige.

– Det var et veldig konkret løfte, sier Arild Hermstad.

– Dette er ikke et spesielt dyrt tiltak, så de kan ikke skylde på økonomien. Jeg mener det mangler vilje. De vil rett og slett ikke gjøre det.

Julianne Ferskaug, byråd for sosiale tjenester i Oslo, skriver til Dagsavisen at etablering av et utendørs værested er nybrottsarbeid.

– Det avhenger ikke minst av flere juridiske avklaringer, som vi jobber med. 

Rusmiljøet og væresteder

Drevet fra sted til sted

Oslos åpne rusmiljø har som nevnt en lang og turbulent historie som har ført til dagens oppholdssted i Storgata og Brugata.

På 2000-tallet befant miljøet seg rundt Plata ved Oslo S. Siden 2011 har Oslo kommune jobbet mer systematisk for å spre åpne rusmiljøer i sentrum, da Sentrumssamarbeidet ble etablert og drev rusmiljøet bort fra Oslo S og Jernbanetorget.

Miljøet som endte opp i Brugata og Storgata ble stadig større.

Derfra har de blitt drevet videre fra sted til sted i hovedstaden – opp i Storgata, ut til Elgsletta på Grønland, og fram og tilbake i Hausmannskvartalet.

– Utenfor handlesenteret Gunerius har vekterne blitt flere, og klagene øker. Folk flykter over til Kiwi på andre siden, men der møter de enda flere vektere. Det skaper aggresjon, paranoia og dårlig stemning, sier Knutsen.

I 2020 påpekte Bydelsutvalget i Gamle Oslo at forslaget om et utendørs værested skapte betydelig uro blant beboerne på Grønland.

– Dette er en misforstått bekymring. Rusmiljøet befinner seg allerede i området, der naboer opplever ubehag fordi det er på dørstokken deres, der barna ferdes, sier Knutsen.

–  Ved å plassere værestedet for eksempel på Elgsletta, fjernes denne nærheten til boligområdene, og behovet for å «få det bort» forsvinner, mener han. Rusmiljøet blir ikke til sjenanse for andre, og de slipper å stå i offentlig gapestokk.

Les hele artikkelen på dagsavisen.no her.

 

Andre nyheter

Følg med på hva vi gjør

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å få et innblikk i arbeidet vi gjør.

Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

FHR-representanter i samtale på gatgen utenfor Stortinget
keyboard_arrow_up