Strid om «skadereduksjon» og WHO på FN-møte om narkotika

Rus og samfunn 09. mars 2026: Strid om «skadereduksjon» og WHO på FN-møte om narkotika, av Lene Skogstrøm.

Når medlemslandene i FNs narkotikakommisjon er samlet i Wien denne uken, skjer det i et mer polarisert internasjonalt klima. Flere land utfordrer formuleringer om både WHO, kjønn og skadereduksjon. Norge er sterkt til stede.

Mandag er den norske delegasjonen på plass i Wien til den 69. sesjonen i FNs narkotikakommisjon (CND). Dette er det årlige hovedmøtet hvor medlemslandene samles for å diskutere global narkotikapolitikk, overvåke narkotikasituasjonen og vedta resolusjoner. Også mange norske bruker- og interesseorganisasjoner deltar (se liste lenger ned i saken).

Torbjørn K. Brekke er fagdirektør i Helse- og omsorgsdepartementet og har fulgt FNs arbeid på rusfeltet tett i mange år. Brekke er på plass som assisterende leder for den norske delegasjonen.

Han forteller at mye har forandret seg etter at Trump overtok som president i USA og situasjonen mellom flere land er blitt tilspisset.

Preger forhandlingsklimaet

– Dette preger forhandlingsklimaet. Blant annet innvendes det nå mot flere formuleringer i tekstene til resolusjonene som skal behandles, sier han.
– WHO (Verdens helseorganisasjon) motsetter USA og Argentina seg. Det samme gjelder referanse til “gender” (kjønn) som for blant andre Norge er viktig å ha med.
“Skadereduksjon” er også et kontroversielt begrep og har vært et «ikke-ord» i mange år for flere land, påpeker han.

Skadereduksjon er tiltak som forebygger og reduserer skade ved bruk av ulovlige rusmidler, uten at rusmiddelbruken må avsluttes. Mens Europa og Canada vil ha inn begrepet skadereduksjon, er for eksempel Russland og Kina helt mot det.

– Men pre-forhandlingene har foregått noenlunde som ellers, så sånn sett virker diplomatiet heldigvis fascinerende godt, sier han.

Ingen konsensus

Målet til den norske delegasjonen er å bidra til at det som blir fremmet og vedtatt, i størst mulig grad samsvarer med norsk ruspolitikk.

Tidligere var det vanlig at resolusjonene ble vedtatt enstemmig ved konsensus. Man snakket om “The Vienna Spirit”:
Det ble ansett som avgjørende viktig at landene oppnådde full enighet om hvordan de samlet kunne takle utfordringene verden står overfor med ulovlige markeder for narkotika.

Slik er det ikke lenger.

– Alle resolusjoner i fjor gikk til avstemning. Året før var det to som gikk til avstemning, forteller Brekke.

Fem resolusjoner, Norge bak en av dem

I år fremmes fem resolusjoner. Tre av dem gjelder tilbudsreduksjon og kontroll med ulovlige rusmidler.  En resolusjon fremmes av Norge i samarbeid med Finland. Resolusjonen legger vekt på folkehelse-dimensjonen i narkotikapolitikken, slik den vektlegges i nordiske land. ( se mer av ordlyden i forslaget nederst i saken).

Før forhandlingene er den norsk-finske resolusjonen den eneste som nevner ordet skadereduksjon (harm reduction).

– Prinsipielt er det sånn at en resolusjon som må gå til avstemning, er en svekket resolusjon. Men om vår resolusjon blir vedtatt mot to stemmer, kan vi leve med det, sier Brekke.

 – Narkotikatrafikken angår alle

— Til tross for polarisering og vidt forskjellige synspunkter på så mye i narkotikapolitikken – mener du det er viktig å ha dette FN-møtet årlig?

 – Ja, fordi dette angår alle land. Så godt som ingen ulovlige rusmidler som blir brukt i Norge, har sitt opphav her. Det er et prinsipp i CND om delt ansvar mellom konsument, produsent og transittland. Noe av det viktigste er at WHOs ekspertgruppe leverer innstilling til CND om hvilke ulike stoffer de mener bør stå på narkotikalisten, og hvilke som utgår, sier han.
Ketamin er det siste stoffet som også i Norge er blitt satt på narkotikalisten.

Det er også viktig for mange land å ha en resolusjon i ryggen for å kunne gjøre endringer i sin egen narkotikapolitikk, påpeker Brekke.

Resolusjonene er ikke juridisk bindende, men innebærer en sterk påvirkning på landenes myndigheter om å implementere anbefalingene og prioriteringene som er uttrykt i dem.

 – Ingen revolusjon i vente

Men han påpeker at arbeidet går sakte.  – Det er ikke sånn at når vi kommer hjem fra Wien, har vi revolusjonert verden.

 – I fjor var det flere medlemsland som deltok enn noen gang. Sivilt samfunn, altså de frivillige organisasjonene, er blitt mye mer tilstede de siste årene, også de norske. Vi har i alle år hatt med representanter for sivilt samfunn i delegasjonen.

Med i den norske delegasjonen er representanter for de to paraply-organisasjonene ACTIS og Preventio, ansatte i Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Direktoratet for medisinske produkter (DMP), Korus Oslo og en representant for Ungdom mot narkotika (UMN).

 Dialogmøte før FN-samlingen

Før CND-konferansen er det tradisjon at Helse- og omsorgsdepartementet innkaller til dialogmøte med bruker- og interesseorganisasjonene på rusfeltet for å høre hvilke temaer de er opptatt av. I år møtte representanter for 18 organisasjoner.

Arild Knutsen, styreleder i Foreningen for human ruspolitikk, fortalte på dialogmøtet om en svært bekymringsfull situasjon for ukrainere som går i legemiddelassistert rehabilitering.

Vil ta opp tvangsmobilisering av ukrainske soldater

Til Rus & Samfunn utdyper Knutsen:  – Vi har tett kontakt med den fremste brukerorganisasjonen i Ukraina, Volna. De kjenner til flere tilfeller der ukrainske menn som møter opp for behandling med metadon, blir anholdt av representanter for militæret utenfor klinikkene og tvangsmobilisert, ofte rett til fronten, uten å få med seg medisinene sine.

Når de samtidig blir fratatt mobiltelefonene sine, blir de i praksis som savnet for sine pårørende, sier Knutsen.  – De etterlates i en knugende usikkerhet uten mulighet til å få livstegn – en skjebne som trekker mørke paralleller til situasjonen for pårørende til de som blir vilkårlig bortført av Putin-regimet.

Han forteller at de blir akutt abstinente og er utsatt for en diskriminerende og urimelig behandling.

 – Dette er i strid med menneskerettighetene, og vi har bedt om at det blir tatt opp i samtale med representanter for ukrainske myndigheter på årets CND-møte.

  – Medisinskfaglig uforsvarlig

Knutsen understreker at det vil styrke forsvaret av landet å etterfølge en kunnskapsbasert praksis fremfor slike vilkårlige metoder. 

 Torbjørn Brekke bekrefter at Arild Knutsen under dialogmøtet gjorde oppmerksom på situasjonen for ukrainske soldater som går i substitusjonsbehandling.

– Så får vi se hvordan vi følger det opp. Medisinskfaglig er det uforsvarlig å seponere disse soldatene fra tilgangen på metadon, sier han.
Om saken blir tatt opp på konferansen fra Norges side, er han mer usikker på.
– Det er flere ting vi må ta med i betraktningen når vi gjør en sånn type vurdering.