Hamar Arbeiderblad 24. september 2024: Storebroren døde pluselig, ingen gikk ut og advarte Av Ingrid Danielsen Ekern.
Bare få dager etter at storebroren hadde bestemt seg for å ta tak i livet sitt, fant familien ham død. Nå håper søstrene at deres historie kan hjelpe andre.
Først trodde familien at kroppen hans ikke hadde orket mer etter årene med rusutfordringer. Da obduksjonsrapporten noen måneder senere slo fast hva storebroren døde av, ble de skremt.
I kroppen til storebroren fant de spor av metonitazen – et nitazen, som igjen er et syntetisk opioid. Slike opioider er kjent for å være ekstremt sterke. En særdeles liten mengde kan føre til pustestans og død.
– Det var dette han var redd for, forteller Tonje.
26 døde i Innlandet
I fjor døde 387 personer av overdoser her til lands. Ifølge Folkehelseinstituttet er dette det høyeste antallet narkotikautløste dødsfall siden 2001. De siste ti årene har trenden vært økende.
I Innlandet fylke alene ble det i fjor registrert 26 overdosedødsfall. Til sammenligning ble det registrert 52 i Oslo og 58 i Vestland, som topper listen over hvilke fylker som har flest narkotikautløste dødsfall.
Sett opp mot folketallet, ligger Innlandet ikke så langt unna Oslo-nivå.
Samtidig har de narkotiske stoffene endret seg. I fjor sto opioider som morfin, kodein og oksykodon for flesteparten av overdosedødsfallene, etterfulgt av dødsfall som følge av heroin.
Toril Sætra er regionleder i den landsdekkende bruker- og pårørendeorganisasjonen A-larm i Innlandet. Hun synes utviklingen i Innlandet er skremmende.
– Det har vært en tredobling på to år. Det er en ekstrem økning, forteller hun.
Like alvorlig i distriktene
Sætra viser til Arild Knutsen som svar på spørsmålet om hva hun tror økningen i antall overdoser i Innlandet kan skyldes.
Knutsen er leder for Foreningen for human ruspolitikk og er en talsperson for brukerne.
– Dette snakkes altfor lite om. Og det gjøres altfor lite. Det er en stor potensiell trussel, og vi merker en endring i markedet. Det er en mer ujevn kvalitet på heroin og en økning i nitazener, forteller han.
Han forteller at problematikken er like alvorlig i distriktene som i storbyene. For å omgå narkotikalovgivningen og gjøre det mindre risikabelt å smugle, lages det syntetiske midler.
Knutsen forteller at kreativiteten stadig blir større. Han kaller det en «forbudskonsekvens».
– Det lages sterkere stoffer for at det skal løpes lite risiko. Hunder kan ikke lukte seg fram til nitazener, men det er opptil tusen ganger sterkere enn heroin, sier han.
Han forteller at Afghanistan sto for omtrent 95 prosent av verdens heroinproduksjon. Nå har Talibans kamp mot produksjonen ført til at dette har blitt kraftig redusert. Dermed har andre land begynt å lage narkotika av dårligere kvalitet.
– I utgangspunktet høres det bra ut at det er mindre heroin på markedet. Men det er det ikke nødvendigvis.
Nå produserer europeiske fabrikker nitazener i pulver-, væske- og pilleform. Dette kan de tjene vanvittige pengesummer og samtidig ha liten risiko for å bli straffet.
– De lar det være opp til den enkelte bruker å passe på seg selv, sier Knutsen.
Han mener det er «helt skandale» at politiet ikke gikk ut og advarte, etter at det ble avdekket hva broren til Tonje og Kathrine døde av.
– De skulle varslet slik at rusmiddelbrukere kan ta forbehold. De bør fortelle mer spesifikt om hva som er i omløp. Det er uhyre viktig. Alle må få anledning til å ta forbehold.
Regjeringen vil endre dagens ruspolitikk. Det skal gjennomføres en forebyggings- og behandlingsreform på rusfeltet. Knutsen har forhåpninger til at denne vil romme overdoseforebyggende tiltak.
Blant annet kan det komme en overdoseapp, der brukere kan varsle hverandre om de får en uventet reaksjon.
– Det vil komme et utbredt varslingssystem. Det skal også settes i gang en pilot med rusmiddeltesting, der brukere kan komme og teste stoffene deres. Men vi kan jo ikke vente på dette. Folk kan ikke dø med nitazener i kroppen uten at det varsles om at sånt er i markedet, sier Knutsen.
Les hele artikkelen her.
