Erlik 29. juni 2025: Rus og redsel ved Oslo S. Av Kari Bu og Even Skyrud.
Hva, hvor og når var egentlig «Plata», og hva er det i dag? Bli med på en tur gjennom Oslo sentrum og vår nære historie for å finne svarene.
Når Janne Bøhmer Killingstad er på jobb som guide, starter hun alltid turen ved et lite monument ved forblåste Christian Frederiks plass på vestsiden av gamle Østbanen i Oslo sentrum.
På den unnselige steinsokkelen, oppført av kunstner og forfatter Lars Sandås, er det relieffer av menneskeskikkelser, noen med sykler, andre med knekk i knærne eller lute rygger, og en kort tekst: «PLATA. Oslos åpne rusmiljø oppholdt seg her fra 1998 til 2004.»
Dette miljøet, som Janne selv var en del av i mange år, er også tema for vandringene hun guider. Bak prosjektet står organisasjonen Gatestemmer. Janne starter her, for selv om folk flest aldri har hørt om Christian Frederiks plass, har de fleste hørt om «Plata», kanskje uten å vite helt hva det var. Janne peker rundt seg:
– Her sto vi i all slags vær, dag ut og dag inn. For meg er denne steinen ikke bare et minnesmerke over hva plassen var, men over alle dem som var her. De fleste av dem er ikke blant oss lenger.
Veien til Plata
For å finne opprinnelsen til Plata, må vi spole tilbake til 1977. Oslos tunge rusmiljø begynte å samle seg på Egertorget midt på paradegata Karl Johan. Her hadde det allerede blitt solgt reseptbelagt morfin på avveier i noen år, men nå dukket det opp morfinbase laget i private laboratorier i Tyrkia. Snart ble Egertorget også en sentral for Oslos heroinomsetning.
Miljøet skulle etter hvert spre seg, både fordi politiet ofte aksjonerte etter klager fra publikum og lokalt næringsliv, og fordi det rett og slett ble for mange som hang på Egertorget. Etter at dopsalget en periode var med spredt rundt i sentrum, konsentrerte det seg fra 1987 rundt Domkirkeparken lenger sør langs Karl Johan.
To år senere ble det estimert å være 4500 injiserende rusbrukere i Oslo. Gatenære hjelpetilbud var få, vinningskriminalitet utbredt og frykten og forakten for «de narkomane» stor. Kirkeristen ble et samlingspunkt for miljøet fram til 1995, men åpenlys injisering skjedde flere steder i sentrum.
Gradvis flyttet brukerne seg fra Kirkeristen til Jernbanetorget og Vikingtorget, i dag kjent som Europarådets plass. Denne forflytningen skyldtes ikke politiaksjoner, men det døgnåpne apoteket rett ved plassen.
Mange av brukerne hadde hiv/aids og andre alvorlige sykdommer som krevde medisiner, og apoteket hadde dessuten rene sprøyter. Nærheten til Norges største trafikknutepunkt, Oslo S, gjorde også rushandelen lettere. Det var her navnet Plata første gang ble tatt i bruk, men nøyaktig hvordan det oppsto, har gått i historieglemmeboka.
Over streken
Overdosedødsfall i Norge steg kraftig under Plata-perioden. Sommeren 1998 gjorde politiet et mislykket forsøk på å aksjonere, og to år senere erkjente de i media at rusmiljøet vanskelig lot seg knekke. Likevel kom en rekke nye politiaksjoner mot Plata fra 2002.
I noen uker flyttet miljøet seg til nærliggende Skippergata og Vaterlandsparken, før det var tilbake. Kirkens Bymisjon likte ikke at politiet kalte aksjonene «å rydde opp», og rusavhengige sa at de følte seg som søppel. I dag bekrefter Janne den opplevelsen:
– Det gikk så langt at politiet malte en lang, hvit strek på bakken mellom parken og alleen ved siden av. Vi fikk ordre om å holde oss bak streken, adskilt fra de «normale» folka. Denne ble kalt «jødestreken» fordi den minte om behandlingen av jødene i Nazi-Tyskland. Maks stigmatisering og stort utenforskap. Krysset vi streken, så vanka det en høy bot.
Arild Knutsen, leder av Foreningen for Human Narkotikapolitikk (FHN), og Lars Gule, generalsekretær i Human-Etisk Forbund, malte over «jødestreken» med svartmaling foran et stort pressekorps sommeren 2003. Nå ble Plata heftig debattert i media, og den største frykten var at synligheten skulle friste ungdom til å begynne med tunge stoffer.
Å hindre dette var ett av målene med den siste, store Plata-aksjonen i juli 2004, et samarbeid mellom politiet, Oslo kommune og hjelpeapparatet. I løpet av tre måneder ble 2200 personer bortvist fra Plata, og rusavhengige fikk til sammen en million kroner i bot. Etterpå ble rusmiljøet spredt rundt i byen – til blant annet Vaterlandsparken på Grønland og Kristparken på Fredensborg.
Janne er ikke alene om å mene at alt var bedre før. Allerede i 2007, på et seminar i regi av =Oslo, mente, mente lederen i Oslo Politiforening, Sigve Bolstad, at det var feil å sprenge Plata. Daværende byrådsleder Erling Lae var uenig, mens rusbrukerne i salen ville ha Plata tilbake. De mente det var lettere for unge å bli rekruttert til miljøet nå som det var spredt rundt i byen.
«Jeg savner Plata», sa brukeren Siri til Nettavisen sommeren 2011. Som Janne mente hun at miljøet var blitt hardere, at det tidligere var en indre justis, og at folk i større grad passet på hverandre på Plata. Til tross for disse erfaringene, bestemte politiet seg samme år for fjerne det åpne rusmiljøet fra sentrum for godt.
«Nå skal vi skape en tryggere by», sa politimester Anstein Gjengedal til VG. Godt synlig politi skulle jage de rusavhengige fra alle faste tilholdssteder. Prosjektet var et samarbeid mellom kommunen, politiet og helsevesenet, men mislyktes med sitt mål.
Et sted å være
Tre år senere meldte Aftenposten at «Brugata er den nye Plata». Da hadde rusmiljøet samlet seg rundt en holdeplass ved kjøpesenteret Gunerius. Ifølge en telling fra Uteseksjonen var miljøet blitt mindre, uten at man visste helt hvorfor. Antakelig levde mange mer i skjul. Tilbudet fra bydelene var også blitt bedre, og flere ble medisinert i LAR (Legemiddelassistert rehabilitering).
Sosialbyråd Øystein Eriksen Søreide trodde nå at det åpne rusmiljøet kunne forsvinne fra sentrum, men foreløpig har han ikke fått rett. Janne tror heller ikke det kommer til å skje. Det forteller hun i nettopp Brugata, som også er et stopp på vandringen:
– Det er jo ikke bare omsetning av stoff som skjer på disse plassene hvor folk samles. For mange er dette der de møter folk de kjenner, slår av en prat og er sosial. Hvis du bor på hospits eller på gata, så kan du jo ikke akkurat be folk med hjem. Hvis de ikke vil ha oss her eller der, så får politiet og resten av folka finne et sted det er greit av vi oppholder oss.
I 2018 skulle Storgata, inkludert krysset mot Brugata, rustes opp. Anleggsarbeidet ville gjøre det vanskelig å oppholde seg på «den nye Plata» i en lengre periode. Arild Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN, nå Foreningen for human ruspolitikk) tok til orde for et utendørs værested for rusmiljøet med toleranse for bruk av stoffer.
Han foreslo Elgsletta, et område tilbaketrukket fra skoler, barnehager og private hjem på Grønland. Leder av Grønland beboerforening Berit Jagmann var skeptisk. Hun mente det ville gjøre lokalmiljøet enda mer belastet. «Alle tilbud trenger ikke å ligge i sentrum», uttalte hun til =Oslo. Hovedstadens politiske ledelse var enige, og Knutsens drøm om et værested er foreløpig lagt død.
I fjor fastslo NRK at Storgata/Brugata fortsatt er den største arenaen for kjøp, salg og bruk av illegale rusmidler i Oslo. Plassen utenfor Kiwi i Storgata har blitt den nye Plata, og ansatte i butikken blir stadig intervjuet om hvordan det er å ha det belastede miljøet rett utenfor.
På den gamle Plata er det få brukere å se. Ved den lille minnesteinen står nå en engasjert guide og forteller om Oslos skjulte historie til en ny gruppe nysgjerrige tilhørere:
– Jeg trivdes egentlig på Plata, hvis man kan kalle det å trives når man er så mye sjuk og stressa, da. I dag kommer jeg hit for å minnes alle dem som en gang sto sammen med meg. Jeg har hørt at noen har stukket sprøyter ned i bakken ved siden av steinen her, litt som når du putter blomster på en grav.
Les hele artikkelen på erlik.no her.
