Dagens medisin 14. august 2024: Pasienter opplever at de ikke får behandlingstilbud grunnet rusbruk. Av Henriette Bertheussen Isachsen.
Onsdag under Arendalsuka møttes lederne fra Norsk Psykologforening, Norsk psykiatrisk forening og Foreningen for human ruspolitikk for å diskutere retningslinjene knyttet til rustesting i psykisk helsevern.
Arild Knutsen, leder i Foreningen for human ruspolitikk, mener kravet om rusfrihet i tre måneder er veldig problematisk.
– Det har aldri vært dokumentert, dette er ikke kunnskapsbasert, men handler om holdninger, sier han til Dagens Medisin.
Knutsen mener at det er mange, store utfordringer knyttet til et krav om å være totalt rusfri for å få utredning og vurderes til medisinsk behandling.
Han forteller om at personer bruker for eksempel ulovlig amfetamin for å holde ut i livet, og for at det skal være overkommelig. Det kan gå over styr, påpeker han, og viser til at det ikke er regulert, at det ikke er jevn tilgang og at man ikke har kontakt med helsetjenestene.
– Så blir man eldre og prøver å få kontakt med helsevesenet, men da har man kanskje oppnådd avhengighet, og så må man dokumentere tre måneder rusfrihet. Det er en veldig høy terskel, som en stor andel ikke klarer å komme over.
Knutsen viser til at personer som er avhengige av opiater, får nytte av helsetjenestene når de får det stoffet de er avhengige av.
– Det er ansett som gullstandarden i rusbehandling. Mens de som er avhengige av sentralstimulerende midler møter det samme rusapparatet som heroin-avhengige møtte på 80-tallet.
Han mener at fordi det settes så høy terskel for å komme i posisjon til å bli utredet og eventuelt få behandling, er det mange som ender opp med ikke å få hjelp.
– Dette er veldig relevant for ADHD-medisinering fordi det de bruker fra før er amfetamin, og i ADHD-behandling får du sentralstimulerende midler.
– Ikke gå gjennom kroppsvæsker
Knutsen mener at når du går på ulovlig amfetamin er det et tegn på at her er det noe man trenger hjelp med, men så hindres man fra å få utredning av helsesituasjonen på grunn av hvordan systemet er.
– Man sier at du må være rusfri for å være i en psykisk helsesituasjon som gjør at du kan få noe ut av utredningen. Det gjelder også andre tilstander, som utredning av psykose og traumer – folk får ikke psykisk helsehjelp fordi de bruker rusmidler. Det er ganske alvorlig.
Et annet argument er, ifølge Knutsen, at resultatene og hva som slår ut på urinprøver ikke kan kalles dokumentert rusfrihet.
– Urinprøver er dyrt og man tar dem ikke så ofte. Hvis man er i påvente av å komme inn til behandling for å gjennomføre utredning, kan man bruke en rekke rusmidler som ikke slår ut på prøver og som går fort ut av kroppen.
Han mener at det beste er mellommenneskelig kontakt, forsøkte å nå frem til pasienten og ha konstruktive samtaler for å bidra til en relativt stabil situasjon hvor man kan gjennomføre utredning.
– Ikke gå gjennom kroppsvæsker som ikke på langt nær viser hele bildet, understreker han.
Les hele saken her.
