Rus og samfunn 15. januar 2026: Overdosefare.no lansert: Analysekapasitet kan bli flaskehalsen Av: Tori Flaatten Halvorsen.
På lanseringen i Helsedirektoratets lokaler var det rørende å høre hvor samstemte aktørene var. Under utviklingen av nettsiden har Helsedirektoratets nettdesignere, Bjørn Moritz Tredup og Ann Margit Krogh, vært i dialog med over 90 personer i og utenfor rusmiljøet. Mange har bidratt til at språk, design og innhold skulle bli så treffsikkert som mulig i et nytt, landsdekkende varslingssystem.
Styreleder i Foreningen for human ruspolitikk (FHR), Arild Knutsen, var blant innlederne og fulgte presentasjonen fra første rad. Han nikket og smilte mens designerne forklarte hvordan nettsiden er bygget opp og ment brukt.
Da Knutsen senere fikk ordet, henvendte han seg direkte til dem:
– Vi har fått lov til å komme med innspill og hatt en respektfull dialog. Da føler man seg hørt. Dere har vært så fine. Det har vært innmari sterke møter.
Samtidig understreket han at prosessen også har handlet om kompromisser.
– Jeg har ikke vunnet alle kampene, sa Knutsen – og varslet at han fortsatt har innvendinger.
Et system må brukes for å ha effekt
Lanseringen markerer bare et første steg. Det er langt frem før man kan si om overdosefare.no vil bidra til å snu den negative utviklingen i overdosedødsfall i Norge.
Alt avhenger av at mennesker faktisk varsler.
Både brukere, pårørende, brukerorganisasjoner med egne analyselaboratorier, helsepersonell og beredskapstjenester må ta systemet i bruk. Varslene må raskt bearbeides og omsettes til forståelig, relevant og presis informasjon – og denne informasjonen må nå frem til mennesker som står i reell fare for overdose.
Først da kan systemet redde liv.
Slik varsles det – og slik deles informasjon
Nettsiden www.overdosefare.no er åpen for alle. Her kan man varsle om illegale rusmidler som oppleves som uvanlig sterke eller farlige, og/eller som har ført til alvorlige hendelser.
Varsling kan skje på to måter:
- «Meld inn anonymt»
- «Meld inn som hjelpeapparat», der man oppgir institusjon, tiltak eller organisasjon
Anonymiteten er absolutt, forsikret Helsedirektoratet under lanseringen. Dette ble heller ikke betvilt av tilstedeværende brukerorganisasjoner. Andre digitale løsninger, som apper, ville ikke kunnet tilby samme grad av personvern.
Samtidig har anonymiteten en åpenbar ulempe: Opplysningene kan ikke etterprøves direkte. De som vurderer og bearbeider varslene, kan ikke ta kontakt for å innhente utfyllende informasjon.
Fra varsel til beredskap
Når et varsel vurderes som relevant og pålitelig – og er kvalitetssikret gjennom fagekspertise og annen tilgjengelig informasjon – publiseres et bearbeidet varsel på nettsiden. I tillegg produseres ferdige informasjonsplakater i PDF-format, som kan skrives ut og henges opp i rusmiljøer, på brukerrom og i helse- og sosialtjenesten.
Parallelt vil lokale eller nasjonale beredskapstiltak settes i verk.
Det overordnede ansvaret for bearbeidingen av varslene ligger hos Silje Finstad og Else Kristin Utne Berg i henholdsvis KORUS Oslo og KORUS Bergen. De samarbeider tett med landets syv overdosekoordinatorer i KORUS-nettverket, Helsedirektoratet og Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNE-medisin. Sistnevnte har beredskap også utenfor ordinær kontortid.
Allerede dagen etter lansering, torsdag 15. januar, arrangeres åpne webinarer for å spre kunnskap om varslingssystemet og hvordan det skal brukes.
Unge mennesker som eksperimenterer med rusmidler uten kontakt med rusomsorgen eller nettsider og sosiale medier fra rusorganisasjonene, risikerer å bli uinformert. Det var både representanter fra brukerorganisasjonene og helsemyndighetene enige om. For en tenåring vil det neppe være aktuelt å motta en SMS-varsling fra overdosefare.no, særlig dersom foreldre har innsyn i mobilen.
Kritiske innspill fra brukerorganisasjonene
Til tross for samstemtheten under lanseringen løftet Arild Knutsen frem tre sentrale innvendinger:
1. Navnet treffer ikke alle
Knutsen mener at overdosefare.no ikke appellerer til yngre brukere – en gruppe der overdosedødsfallene øker, men som ofte ikke identifiserer seg med rusavhengighet eller rusomsorg. Han foreslo «rusmiddelalarm» som et alternativ.
2. Språkbarrierer må tas på alvor
Nettsiden bør finnes på flere språk. Knutsen pekte særlig på krigstraumatiserte ukrainere som ikke behersker verken norsk eller engelsk, og som kan bruke rusmidler for å håndtere hverdagen.
3. For liten analysekapasitet
Analyse av illegale stoffer er avgjørende for treffsikre varsler, mener Knutsen. I dag er kapasiteten for liten i det offentlige, og de private aktørene må styrkes. I dag er det kun to private analyselaboratorier som begge er i Oslo. Han advarte mot en ensidig satsing på analyser ved brukerrom, der brukerne allerede er omgitt av helsepersonell – og der stoffene som analyseres, ikke nødvendigvis er representative for det som er i omløp ellers i landet.
Konklusjonen var klar: Det trengs økte bevilgninger, både til private initiativ og til oppbygging av analyselaboratorier ved norske sykehus.
Konferansen hadde ikke lagt opp til spørsmål fra salen. Likevel ble det gjentatt overfor publikum at nettsiden trenger tilbakemeldinger som utgangspunkt for videreutvikling av varslingstjenesten, og at oversettelse vil bli vurdert.
Les hele artikkelen i Rus og samfunn her.
