NRK 21. november 2024: Minusgrader er på vei: Tungt å sende folk ut i kulden Av Elias Ogbai Ahre.
– Jeg var 19 år, depressiv og rusavhengig, men den vinteren på gatene gjorde meg suicidal. For å overleve må man være våken om natten og holde seg i bevegelse for ikke å fryse i hjel, sier Michelle Alexandra Muren.
Vinteren 2008 sov hun og kjæresten ute på en benk i Oslo sentrum i en hel måned. Ansiktsuttrykket hennes endrer seg når hun tenker tilbake på den tiden.
Muren er opprinnelig fra Sverige og har tidligere hatt rusproblemer. I dag er hun rusfri og jobber som en av guidene til «Gatestemmer», en organisasjon som driver med byvandring, og ser Oslo gjennom øynene til mennesker som har tilbrakt tid på gatene. Men hun bærer fortsatt på mye av fortiden.
– Psykisk tungt å sove ute
Muren forteller at hun og kjæresten måtte sove på skift for å ikke å bli frastjålet eiendeler. Frykten for vold og tyveri var en del av hverdagen.
– De psykiske utfordringene med å sove ute på vinteren er like tunge som de fysiske. Angsten og stresset går ikke over av seg selv.
– Man blir paranoid av hvordan noen prøver å utnytte folk i en sårbar situasjon. Jeg sliter fortsatt med søvnproblemer og mareritt fra tiden som hjemløs, sier Muren.
Det finnes tiltak for mennesker som ikke har et sted å bo. Muren og kjæresten bodde først på hospits, men opplevde det som et utrygt.
– Å bo på hospits var nesten vanskeligere enn å bo på gata. Det var mye bråk, rus og vanskelig å finne trygghet og stabilitet.
Sprengt kapasitet
Vinteren er rett rundt hjørnet og fremdeles er det mange som må sove på gata i Oslo.
Michelle Alexandra Muren mener det viktigste man kan gjøre for noen på gaten er å se dem som mennesker.
– Min egenverd var helt ødelagt etter tiden på gaten. Folk ser deg ikke som et menneske og til slutt gjør du det ikke selv heller.
Helt siden Muren var 14 år gammel har hun tenkt at hun ikke kom til å leve til hun ble voksen. Men i det siste tankegangen snudd.
– For første gang på lenge forteller jeg meg selv at jeg fortjener en framtid, jeg fortjener ikke bare å overleve, men å leve.
