Dagsavisen 25. oktober 2024: MDG-lederen om rusreformen: En flause, jeg blir ganske forbanna Av Birthe Steen Hansen og Hanne Mauno.
– Denne stortingsmeldingen er et definitivt oppgjør med skam, stigma og diskriminering, startet helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) med under fremleggelsen av regjeringens rusreform fredag.
Men det er blant andre MDG-leder Arild Hermstad helt uenig i, etter å ha lest gjennom den nye strategien.
– De burde ha parkert straffespørsmålet en gang for alle, der bakmenn som driver ulovlig omsetning skal tas, mens de som bruker rus ikke skal være en målgruppe. Men det klarte de ikke. Og nå vil stigmatiseringen fortsette, smeller det fra Hermstad.
Refser Sp
AUFs ruspolitikk har i flere år skilt seg fra moderpartiets. Men etter fredagens fremleggelse, er AUF-leder Gaute Skjervø klar på at det er Senterpartiet som står for malurten i begeret.
– Vi ville hatt avkriminalisering. Men debatten er blitt veldig faktaresistent og i stor grad styrt av følelser. Senterpartiet har bidratt negativt der. Denne reformen bærer for stort preg av Sps ruspolitikk, som vi i AUF er uenig i, sier Skjervø.
Han er imidlertid fornøyd med enkeltdeler av helsedelen i reformen.
– Jeg er glad for at det kom så klart fram at ruspolitikk skal være helsepolitikk, og at stigma mot rusbrukere skal bekjempes. Men jeg hadde forventet større systemgrep for å forhindre overdoser, og for å hindre at flere søker hjelp i rusen.
– Politikken har feilet
Hovedpunktene i reformen er at all form for narkotikabruk fortsatt skal være ulovlig, men at det ikke lenger skal medføre straff for personer som er rusavhengige. Regjeringen lover blant annet flere og lettere tilgjengelige legemiddelassistert rehabilitering-programmer (LAR), flere brukerrom og en handlingsplan mot stigmatisering og forskjellsbehandling av rusavhengige.
Målet med reformen er å få ned overdosedødsfallene, som har nådd stadig nye rekorder de siste årene. Et annet uttalt mål er også å få ned bekymringsfulle narkotikatall blant ungdom.
Samtidig tok Vestre et oppgjør med rusomsorgen som har vært fram til nå.
– Politikken har feilet. Vi som samfunn har over tid sviktet for mange mennesker med rusproblemer. Men i dag har vi bedre kunnskap om hva rus egentlig er, og fortidens holdninger fremstår i beste fall som feilslåtte, sa Vestre på pressekonferansen.
– En flause
Hermstad mener imidlertid at regjeringen umulig kan ha lært noe. Ap gikk til valg på å innføre sin egen reform, etter å ha stemt ned den foreslåtte rusreformen fra Solberg-regjeringen i 2021.
– Det virker som de ikke har skjønt alvoret. Vi står i en alvorlig situasjon med rusmidler i dag, der vi har rekordtall for overdoser i fjor og en økende trend med rusbruk i samfunnet, og særlig blant unge. Da trenger man et tydelig veivalg, noe denne reformen ikke er. Den kommer til å gjøre vondt verre på rusfeltet, sier Hermstad.
– Ap torpederte i 2021 en faglig basert reform som kunne reddet liv og vi kunne hatt en helhetlig måte å behandle rusavhengighet på, men nå får vi i stedet et tynt dokument som er veldig, veldig skuffende. De har holdt på med egen reform i tre år, og så er det dette her de klarte å komme med, som er nesten ingenting. Det er en flause. Jeg blir rett og slett ganske forbanna på vegne av rusavhengige og pårørende, tordner MDG-lederen.
«Gammeldags moralisme»
Også Venstre mener regjeringens forslag til rusreform bommer totalt, og omtaler den med uttrykk som «gammeldags moralisme».
– Dette er ikke en rusreform, dette er et nytt strafferegime. Politikken strammes til, noe som vil gjøre det vanskeligere for ungdom å be om hjelp, og vanskeligere for de som sliter med å bli kvitt stigma. Det er smått utrolig at Ap så tydelig har latt Sp få styre regjeringens ruspolitikk, skriver Venstres leder Guri Melby i en e-post til Dagsavisen.
– Siden Arbeiderpartiet stemte ned Venstre og Solberg-regjeringens forslag til rusreform, har rundt 1.000 mennesker mistet livet til overdoser i Norge, hevder Melby.
– Dette skjer på Støres vakt. I de tre årene som har gått siden Ap og Sp tok over, har regjeringen lagt ned behandlingsplasser og rasert rusomsorgen. Dette er ikke den rusreformen som Norge trenger, slår hun fast, og er spesielt kritisk til at regjeringen vil gi politiet tvangsmidler de ikke har hatt før.
Dette mener Venstre kan være på kant med menneskerettighetene.
– Meningsløst
Det største opposisjonspartiet, Høyre, mener regjeringen egentlig ikke har lagt fram en rusreform i det hele tatt.
– Dette er ikke en reform. Vi har ventet i tre år, og flere av tiltakene kunne Støre-regjeringen fått flertall for i Stortinget for lenge siden. I stedet har de stemt mot forslag om å sikre god rusbehandling flere ganger, skriver Høyres ruspolitiske talsperson Sandra Bruflot i en tekstmelding til Dagsavisen.
– Det er meningsløst å få presentert en behandlingsreform samtidig som rusfeltet raseres på Støres vakt, skriver Bruflot, og viser til at døgnplasser og behandlingssteder har blitt lagt ned.
– Det er skuffende
Også SV, som regjeringen gjerne tyr til når de skal sikre seg et flertall i Stortinget, er sterkt misfornøyd med forslaget.
– Folk som sliter med rus trenger hjelp, ikke straff. Det Vestre la fram i dag er at regjeringen vurderer hjelp og omfavner straff, sier SV-nestleder Marian Hussain til NTB.
Hun reagerer også negativt på at regjeringen vil vente til «før påske» med å legge fram den delen av rusreformen som tar for seg eventuelle lovendringer.
– Det er skuffende at man har valgt å utsette justisdelen. Ingen får noe bedre liv av å få straff på toppen av alle andre problemer. Frykten for straff står i veien for at de som trenger hjelp, søker den hjelpen de trenger. Vi har ikke tid til å vente på at regjeringen skal innse at straff ikke gagner, sier Hussein.
Dette siste er KrFs fungerende leder Dag Inge Ulstein veldig enig i:
– Det haster å få bukt med den alvorlige økningen i bruk og normalisering av narkotika som har fått vokse på Støres vakt. Politiet blir fortsatt stående i limbo, uten nok virkemidler til å avdekke og forebygge narkotikabruk, sier han til NTB.
Skal straffes
Selv om Solberg-regjeringens rusreform ikke fikk flertall i 2021, fikk den likevel konsekvenser.
Høyesterett tolket de politiske signalene slik at det tunge rusmiddelbrukere ikke skal straffes, og avsa i april 2022 tre dommer som skapte presedens for fremtidige narkotikasaker i rettsvesenet.
Som en følge av det, sendte Riksadvokaten ut et nytt rundskriv, der nye retningslinjer gjorde det klart at rusavhengige ikke skal straffeforfølges for besittelse av mindre mengder narkotika til eget bruk.
Senterpartiet har siden holdt på en strengere linje, der de på fjorårets landsmøtet vedtok en resolusjon om å stramme inn Riksadvokatens oppmykning.
Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) gjorde det klart under pressekonferansen at partiets syn ikke har endret seg siden.
– Jeg hører historier fra ungdom som sier at bruk av ulovlige rusmidler har blitt mer vanlig, og at noen unge oppfatter at det i dag nærmest er uten konsekvenser, sa Mehl fra talerstolen.
Fornøyd og misfornøyd
I forkant av fredagens pressekonferanse i Marmorhallen i Oslo sentrum hadde store mengde rusaktivister samlet seg utenfor med bannere og slagord.
Der sto også leder for Foreningen for human narkotikapolitikk, Arild Knutsen. Hans umiddelbare reaksjon til reformen er plusskarakter til helseministeren, mens justisministeren fikk stryk.
– Det var en fryd å høre Vestre snakke om avstigmatisering og svik, nå skulle det endelig bli et velferdssamfunn også for oss. Men Mehl kastet en mørk skygge over det hele, med å fortsatt insistere på bruk av krenkende grep som ikke fungerer. Mitt håp er at Ap vil kunne stå imot dette i arbeidet som skal gjøres fram til påske, sier Knutsen til Dagsavisen.
– Mitt inntrykk er at Mehl fortsatt har behov for å bruse med fjærene, og har ikke gitt opp kampen om tvangsmiddelbruk. Klønete, konkluderer han.
Les artikkelen i Dagsavisen her.
