Drammens Tidende 06. juli 2025: Janne levde A4-livet – så ble hun rusmiddelavhengig: – Plutselig var jeg hekta Av Markus Hamletsen og Torun Havnaas.
Janne Bøhmer Killingstad vanket i Oslos tyngste rusmiljø. I dag bruker hun erfaringene til å vise fram Oslos skyggesider, og byr på en annerledes byvandring: Oslo sett gjennom øynene til rusavhengige.
OSLO: Omvisningen begynner på Plata, en plass på nordvest-siden av Oslo S. I dag er det en liten park med blomsterbed og lekeapparater. En far dytter sin lille datter på huskene i solskinnet mens Drammens Tidende møter Janne. På 90-tallet og tidlig 2000-tallet ville ingen gått hit med barna sine.
For i mange år var dette Oslos største møtested for rusmiddelavhengige. Her foregikk kjøp, salg og rus helt åpenlyst.
Janne var en del av dette miljøet, og nå bruker hun sine erfaringer til å fortelle om livet som rusavhengig gjennom prosjektet Gatestemmer, som er en del av Foreningen for human ruspolitikk hvor hun har vært frivillig i 12 år.
Cuba-sjokolade
– Velkommen til Plata. Jeg vil gjerne fortelle dere hvordan det så ut her før. Der borte var Totobua, forteller Janne og peker mot fortauet langs Strandgata. I dag er det sykkelparkering, men tidligere lå gatekjøkkenet Totobua der.
– Det var en hamburgersjappe, men det var det de solgte minst av. Det de solgte mest av var raske kalorier rusavhengige gjerne spiser, som softis og milkshake. Også hadde de en viktig ting til: Cubasjokoladen. Den var superpopulær og nødvendig. Den gangen var det ikke akseptert å dele ut brukerutstyr. De som røykte heroin, gjorde det på sølvfolien sjokoladen var pakket inn i, forteller Janne.
Jaget fra sted til sted
Plata var et omstridt sted. Kommunen og politiet ønsket ikke å ha et så synlig rusmiljø. De mente at det var uheldig at det åpne rusmiljøet var det første som møtte tilreisende, og at det rekrutterte unge.
Janne tror ikke det var på Plata unge ble rekruttert.
– Vi hadde en del uskrevne regler: Så du for ung ut, fikk du ikke kjøpt. Da ble du jaget.
Myndighetene satte stadig inn tiltak for å splitte miljøet. Politiaksjoner var dagligdags. En periode ble det streket opp et område de skulle holde seg innenfor.
– Det var for å skille oss fra resten av befolkningen, oss de så på som søppel. Den ble kalt jødestreken, fordi den ble sammenlignet med segregeringen jødene opplevde under 2. verdenskrig. Politiet kunne komme for å sjekke at vi sto på riktig side. Vi hadde mye moro med den også, sto innenfor og utenfor, minnes Janne og viser hvordan de hoppet fram og tilbake – til politiets irritasjon.
I 2004 var det slutt. Da ble de rusavhengige jaget fra Plata for godt.
Les hele artikkelen i Drammens Tidende her.
