Adresseavisen 26. mars 2025: Forbudspolitikken virker ikke Av Arild Knutsen og John Melhus, Foreningen for human ruspolitikk.
Denne våren har Rødt og Venstre gått inn for legalisering av cannabis. I SV var et forslag om legalisering nær å få flertall på landsmøtet forrige uke.
Også MDG er tilhengere av et cannabis-spesifikt oppgjør med forbudspolitikken. Andre politiske partier har derimot utfordringer med å forstå hva legal regulering av rusmidler egentlig betyr.
Denne helgen gikk Sandra Borch ut på Senterpartiets Facebook-side og uttalte at «kokain må forbys nå!» Som om det var legalt fra før.
Utspillet kan bidra til misforståelser om at kokainbruk er akseptert og ikke vil føre til konsekvenser. Sannheten er at bruk av kokain er forbudt og straffes etter Legemiddellovens §24 med bøter eller fengsel inntil seks måneder.
Under forbudspolitikken går utviklingen i negativ retning. Markedet for ulovlige rusmidler vokser, det produseres nye syntetiske stoffer i rekordfart og antallet avhengighetstilstander og overdoser fortsetter å øke.
De siste ti årene er det utviklet 1200 nye psykoaktive stoffer. De er billige å produsere og utviklet for å etterligne effekten av tradisjonelle rusmidler som cannabis, morfinstoffer og sentralstimulerende midler. De er oftest mer potente og utviklet for å unngå lovverk og kontrolltiltak.
Økt digitalisering og globalisering gjør at ulovlige rusmidler nå kun er et tastetrykk unna. Man trenger ikke knytte kontakter i etablerte rusmiljøer, men kan mer risikofritt enn noensinne, få det levert på døra.
Vi klarte ikke å oppnå et «narkotikafritt samfunn» på 1990-tallet og vil i hvert fall ikke klare det nå.
Mens alkohol og tobakk lenge har vært regulert av staten, står forbudet mot andre rusmidler i veien for tilsvarende regulering. Myndighetene har ingen kontroll over stoffenes tilgjengelighet, hvilke som får tilgang til dem, eller prisene de selges for.
Legal regulering av rusmidler er politiske verktøy til å kontrollere markedet, redusere risiko og minimere skade. Det innebærer kontrollert produksjon, distribusjon og salg der det kan fastsettes aldersgrenser, mengdebegrensninger og kvalitetsstandarder.
Forbudet mot alkohol på 1920-tallet mislyktes, også dagens rusmiddelforbud har skapt en milliardindustri for organisert kriminalitet. Stadig flere land beveger seg bort fra totalforbud og inn mot regulering. Canada, Uruguay, Thailand og 24 amerikanske stater har innført ulike former for legal regulering av cannabis, nå følger flere europeiske land etter.
Tyskland er Europas største økonomi og har innført en reguleringsmodell for cannabis, som er godkjent av EU. Tsjekkia vurderer å innføre en lignende modell. Nederland har regionale forsøk på gang med regulert forsyningskjede og både Luxembourg og Malta har tillatt privat dyrking av cannabis til eget bruk.
Nylig fastslo en parlamentarisk komité i Sveits at strengt regulert tilgang til cannabis kan beskytte folkehelsen bedre og dessuten styrke beskyttelsen av unge mennesker og forbedre den nasjonale sikkerheten. Sveits utreder nå også muligheten for legal regulering av kokain.
Også internasjonale organer som FNs høykommissær for menneskerettigheter og Amnesty International tar til orde for en mer human og kunnskapsbasert ruspolitikk. De anbefaler umiddelbar avkriminalisering og forsøk med legal regulering, tilpasset hver enkelt stat.
For unge mennesker er det ofte enklere å få tak i illegale rusmidler enn de legale. La oss ta lærdom av dette. Vi trenger en ruspolitikk basert på kunnskap og menneskerettigheter, og ikke på en illusjon om at slike utfordringer bare kan forbys.
Les artikkelen i Adresseavisen her.
