Vårt land 01. april 2026: De vi hjelper i jula er glemt til påske Av Kjell Kvamme og Andreas Henriksen.
– Et helvete, sier Jan Wilfred Eriksen (54) om tidligere påsker.
De siste fem årene har han mistet flere familiemedlemmer og venner fra miljøet. Og med en datter som bor med moren sin, tilbringer Oslo-gutten ofte påskene alene.
– For meg er påsken vanskelig.
Ensomheten i høytidene fører ofte til tankekjør, som gjør veien til rus kort.
– Tankekjøret er så dritt, for da går man bare ut og ruser seg.
I fire måneder har han vært frivillig på Huset, et samarbeid mellom brukerorganisasjonene A-Larm, Foreningen for human ruspolitikk og proLAR Nett. Her samles mennesker med rusmiddelavhengighet for blant annet å sosialisere seg. For Eriksen handler det først og fremst om å ha et sted å være.
Gjennom livet har Eriksen følt seg oversett. På Huset opplevde han å bli møtt på en annen måte, og å bli motivert av menneskene rundt seg.
Selv om de nyktre vennene hans også er borte i påsken, er dette den første påsken han faktisk ser frem til. Huset holder åpent flere dager i uken, også i høytidene, og gir ham et fast holdepunkt.
Kirken burde bli flinkere til å se alle, ikke bare noen. For det finnes alltid noen der ute som betyr noe for noen
Når det blir tungt, prøver han å komme seg dit så raskt som mulig for å møte andre.
– For de fleste av oss mangler det bare å bli hilst på eller snakket med.
Han mener det finnes langt færre tilbud i påsken enn i julen, også i Oslo.
– Det er ganske lite tilgjengelig, med tanke på hvor mange som har behov.
Han opplever heller ikke at kirken favner alle som faller utenfor i påsken. Snarere bidrar den til å forsterke utenforskapet, mener Arild Knutsen, leder i Foreningen for human ruspolitikk.
Knutsen beskriver påsken som en tid med fjellturer, påskekyllinger og hygge – aktiviteter som i liten grad inkluderer dem uten et sosialt nettverk.
– I påsken hegner kirken rundt familien, tradisjoner og det seremonielle – mens de som ikke har en flokk havner utenfor. På den måten bidrar Den norske kirke til utenforskap.
Ifølge Knutsen får ensomhet i julen stor oppmerksomhet, mens påsken i større grad blir glemt. Han opplever at julen i større grad oppfordrer til å inkludere andre, mens påsken handler mer om å være med sine egne.
Knutsen stiller også spørsmål ved om kirken følger opp sitt eget budskap, og viser til hvordan Jesus oppsøkte mennesker som sto utenfor fellesskapet.
– Kirken burde være flinkere til å se alle, ikke bare noen.
Særlig i distriktene mener han situasjonen er krevende, med få tilbud og lite liv i lokalsamfunnene.
– På små steder blir det nærmest spøkelsesbygder.
Men det er ikke bare kirken som kan gjøre mer. Knutsen har også med en oppfordring til dem som har tenkt seg en tur til fjellet:
– Kanskje man kan ta en ekstra telefon. Tenk litt på hvem det er vi bør ta en litt ordentlig prat med.
Les hele artikkelen i Vårt land her.
