Ceci n’est pas une rusreform

Faksimile Dagens Næringsliv: Arild Knutsen fra Foreningen for human ruspolitikk har fått mye av æren for at avkriminalisering for alvor kom i spill i Norge. Mandag kunne han gratulere Ap, Høyre, Venstre og SV med det nærmeste vi kommer i denne omgang: Nedkriminalisering. Foto: Thomas Fure/NTB
Faksimile Dagens Næringsliv

Kall det hva du vil: Mandagens forlik er et rusliberalt comeback. Velkommen til en nedkriminalisert tidsalder.

Dagens Næringsliv 03. juni 2025: Ceci n’est pas une rusreform Av Anne Rokkan.

Mandag formiddag presenterte Ap, Høyre, Venstre og SV Norges nye ruspolitikk. Fire år etter at Ap senket Solberg-regjeringens forsøk på avkriminalisering, velsigner de nå selv et liberalt regimeskifte.

Stridens eple har vært hvordan folk som blir tatt med mindre mengder narkotika, som de skal bruke selv og ikke selge videre, skal håndteres. Samtidig har det også gått en viktig debatt om hvilke tvangsmidler politiet kan bruke mot befolkningen – ransaking, spyttprøver og lignende. Her har politiet selv i årevis brutt loven.

«Jeg er veldig fornøyd», sa justisminister Astri Aas-Hansen i Dagsnytt 18. I så fall er det jo litt rart at det lovforslaget hun selv presenterte så sent som i april, var en videreføring av hennes forgjenger Emilie Enger Mehls (Sp) svært harde linje.

Her støttet Aas-Hansen også å videreføre den utopiske ideen om at loven kan gi ulik straff til de som er avhengige av narkotika og alle andre, og presenterte en absurd definisjon av hva som skulle kvalifisere. Den gikk hovedsakelig på at du måtte se tilstrekkelig sliten ut. Både Høyre og Venstre gjorde det klart at de ikke var interessert i å støtte forslaget.

Mandagens enighet innebærer en kraftig kursendring. Kort oppsummert er det fortsatt forbudt å være eier av mindre mengder narkotika. Men dersom politiet tar deg blir du ilagt et forenklet forelegg, en mindre bot du betaler på stedet. Nekter du å vedta forelegget, blir du henvist til rådgivende samtaler. Hit blir også alle under 18 sendt. Hverken rådgivning eller forelegg registreres på rullebladet.

Mandagens forlik instruerer også politiet om å la rusmiddelavhengige være i fred. Disse skal møtes med direkte påtaleunnlatelse, altså slippe bøter, men viktigere – politiet skal ikke beslaglegge rusmiddelet. Slik slipper de å jages videre i jakten på stoffet de er helt avhengige av, ofte med kriminalitet som eneste middel.

Men kriterier for hva som kvalifiserer til å kalles avhengig, er droppet helt. Dersom du påberoper deg avhengighet, faller bevisbyrden på politiet.

Synet på avkriminalisering har splittet Arbeiderpartiet. Mens lokallag i byene har stilt seg bak liberalisering, og flere steder forsøkt å innføre lokale rusreformer, er andre skeptiske. Med mandagens kompromiss holder partiet sin linje om at narkotika fortsatt skal være ulovlig, i hevd. Pillen er tilstrekkelig sur, kan man si. Samtidig har Høyre, Venstre og SV tilsynelatende klart å uthule kriminaliseringen så godt det lar seg gjøre, med justisministerens velsignelse. Det er fiffig gjort.

Det samme er timingen. Erna Solbergs reform falt da Frp gikk ut av regjering, og punkterte flertallet. Nå er det Sp som har forlatt en regjering, og forlikspartiene benytter anledningen til å danne kompromiss, før en potensiell ny samarbeidsregjering lukker vinduet til høsten.

«Helt ufattelig», sier Trygve Slagsvold Vedum (Sp). «Sniklegalisering av narkotika», mener Helge André Njåstad (Frp). Dag Inge Ulsteins (KrF) mener forliket signaliserer at narkotika ikke er så farlig.

Men det norske folk kan slappe helt av. De siste hundre årenes krig mot narkotika har vært en berg og dalbane av strafferettslige eksperimenter. Narkotika ble totalforbudt i Norge før noen så mye som hadde hørt om cannabis. Ut over 1900-tallet kom de internasjonale rusvanene sigende inn i landet, og i takt med at folk eksperimenterte med både hasj og det som verre var, ble straffenivået og politiets ressursbruk stadig skrudd opp. Problemet var bare at bruken steg i takt med straffene. Slikt pleier å være et signal om at tiltaket ikke virker så godt.

De siste tiårene har straffenivået sunket drastisk igjen. Mange tidligere hardlinere har erkjent at straffesporet ikke har tjent oss godt.

Sårbare ungdommer kan ta skade av å kriminaliseres. Brukere med avhengighetslidelse blir ikke annet enn plaget og trakassert. Den største brukergruppen er folk med et stort sett ufarlig forhold til ulovlige rusmidler som rekreasjon. Også her er det uklart hvilke liv vi egentlig redder, all den tid et forbud ikke synes å hindre folk i å ruse seg.

Norsk rusreforms viktigste pådriver, Arild Knutsen fra Foreningen for human ruspolitikk, kalte kompromisset for en nedkriminalisering. Den er kjærkommen.

Les kommentaren i Dagens Næringsliv her.

Andre nyheter

Følg med på hva vi gjør

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å få et innblikk i arbeidet vi gjør.

Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

FHR-representanter i samtale på gatgen utenfor Stortinget
keyboard_arrow_up