Erfaringskompetanse.no 07. november 2025: Bruker- og pårørendemedvirkning er nøkkelen til bærekraftige helsetjenester Av Rita Sørly, professor UiT Norges arktiske universitet, Karin Yan Kallevik, avdelingsdirektør senter for brukermedvirkning Helsedirektoratet, Marius Sjømæling, seniorrådgiver senter for brukermedvirkning Helsedirektoratet og Tommy Sjåfjell, spesialrådgiver KORUS Sør.
Signert av:
Anne Bolsø, Spillavhengighet Norge,
Erling Behrens, Angstforeningen Norge,
Silje Zink, Angstforeningen Norge
Silje Sønsterud Olsen, Spiseforstyrrelsesforeningen
Jon Fabritius, Mental Helse
Tonje Jevari, Foreningen for human ruspolitikk
Henrik Larsen, Foreningen for helhetlig ruspolitikk
Shimron Mohd, Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB)
Lise Aareskjold, LEVE
Monika Nordli, ADHD Norge
Michael Lindholm, IVARETA
Marthe Yri, Det hjelper
Lene Midtsundstad, proLAR Nett – Nasjonalt forbund for folk i LAR
Torborg Aalen Leenderts, LPP – Pårørende innen psykisk helse
Kristin Oudmayer, Barn av rusmisbrukere
Nina Antonov, Bipolarforeningen
I spesialisthelsetjenesten har man en lang tradisjon med brukerråd for å sikre medvirkning på systemnivå. Slik har det ikke vært i kommunene. For mange kommuner mangler både struktur, kompetanse og støtte for bruker- og pårørendemedvirkning innen rus og psykiske helsetjenester. Skal vi sikre bærekraftige helsetjenester, må bruker- og pårørendemedvirkning bli en integrert del av systemet – og ikke et tillegg.
Det er bred enighet om at bruker- og pårørendemedvirkning er en grunnpilar i norsk helsepolitikk. Likevel er det langt fra en selvfølge at bruker- og pårørenderepresentanter medvirker i tjenesteutviklingen og dermed påvirker hvordan helse- og velferdstjenester utformes. Erfaringer fra både kommuner, spesialisthelsetjenesten og bruker- og pårørendeorganisasjoner viser at praksisen er ujevn – og altfor ofte tilfeldig.
I denne kronikken oppfordrer bruker- og pårørendeorganisasjoner på feltet, sammen med Senter for brukermedvirkning i Helsedirektoratet, tjenestene til å jobbe med bruker- og pårørendemedvirkning som et faglig og strategisk verktøy – ikke som en frivillig aktivitet ved siden av drift. Når bruker- og pårørendemedvirkning systematisk integreres i tjenesteutviklingen, gir det bedre kvalitet, høyere effektivitet og økt tillit til tjenestene.
Store forskjeller i kommunene
Noen kommuner har etablert velfungerende brukerråd og inkluderende prosesser. Andre steder eksisterer rådene kun på papiret – uten mandat, ressurser eller struktur. Mange små kommuner mangler bruker- og pårørenderepresentanter. Resultatet er et ujevnt tilbud, der reell bruker- og pårørendemedvirkning blir avhengig av lokale ildsjeler.
Kommunene har ansvaret, men mangler ofte verktøy, tid og støtte til å bygge systematiske ordninger for bruker- og pårørendemedvirkning. Små kommuner kan med fordel samarbeide om bruker- og pårørendemedvirkning i tjenestene, og gjennomføre digitale samlinger dersom avstandene er store. Dette vil kunne senke terskelen for deltakelse, fremme erfaringsdeling og styrke koordinering mellom organisasjoner og tjenester. Det er nå kommet tydelige føringer med de nye, nasjonale faglige rådene om bruker- og pårørendemedvirkning i rus -og psykisk helsefeltet. Disse gjelder for alle landets kommuner og spesialisthelsetjenester, fra nord til sør. Rådene forventes å kunne bidra til sterkere samarbeid mellom kommuner og spesialisthelsetjenestene, organisasjoner og kompetansesentre.
Et oversett effektiviseringsverktøy
Bruker- og pårørendemedvirkning blir ofte omtalt som tidkrevende og ressurskrevende. Det er ikke riktig.
Når representanter for pasienter, brukere og pårørende involveres tidlig i utviklingen av tjenester, blir løsningene mer treffsikre og ressursbruken mer effektiv. Feilutviklede tiltak, lav brukertilfredshet og manglende samsvar mellom behov og tilbud koster langt mer enn det å involvere brukerne fra start.
Forskningen viser tydelig hvorfor:
- Økt kvalitet og tilpasning av tjenester
Når brukere deltar aktivt, kan helsetjenestene bedre tilpasses pasientenes behov, ønsker og verdier. Dette fører til mer målrettede og effektive tjenester (Langøien et al., 2021). - Bedre helseutfall
Studier viser at pasienter som deltar aktivt i sin egen behandling, ofte opplever bedre helseutfall. De følger behandlingsplaner tettere og tar større ansvar for egen helse. En metaanalyse av Joosten et al. (2008) viste at pasienter som deltok i beslutninger om egen behandling, opplevde bedre helse, særlig når deltakelsen ble kombinert med informerte valg. - Økt pasienttilfredshet og livskvalitet
Brukermedvirkning gjør at pasienter føler seg sett, hørt og respektert. Dette øker tilliten til helsetjenesten og reduserer klager (Coulter & Ellins, 2008). Drake et al. (2010) fant at brukermedvirkning styrket brukernes mestringsfølelse og reduserte symptomer på psykiske lidelser. I barnevernet viser forskning (Munro, 2011) at barn som blir lyttet til og involvert, opplever større trygghet og tillit til systemet. - Effektiv ressursbruk
Ved å fokusere på brukernes erfaringer kan helsetjenestene unngå unødvendige prosedyrer og feil. Dette frigjør ressurser og reduserer sløsing.
Norsk og nordisk forskning viser at brukermedvirkning er en nøkkel til suksess i helse- og sosialtjenester (Helsedirektoratet, 2012–2022). Studier fra SINTEF og Fafo viser også at økt brukermedvirkning fører til mer effektive tjenester og høyere brukertilfredshet (Hansen et al., 2020; Ådnanes, Kalseth & Kaspersen, 2024). - Styrking av egenmestring
Pasienter som deltar i beslutningsprosesser, utvikler bedre evne til å håndtere sykdom og helseutfordringer selv. Samarbeid mellom helsepersonell og brukere fremmer mestring og ansvar (Vågan & Skirbekk, 2016). - Reduserte helseforskjeller
Brukermedvirkning bidrar til å redusere helseforskjeller ved at tjenestene bedre møter behovene til sårbare grupper (Landstad et al., 2020). WHO peker også på at medvirkning reduserer stigma og fremmer samfunnsaksept for personer med psykiske lidelser.
Kort sagt: Bruker- og pårørendemedvirkning gir bedre tjenester, bedre helse og bedre ressursutnyttelse. Det er rett og slett et faglig kvalitetsforbedringsverktøy.
Tydeligere forventning til organisasjonene gjennom de nasjonale rådene
Et sentralt tema i samtaler med bruker- og pårørendeorganisasjoner er behovet for kompetanseheving. Mange bruker- og pårørenderepresentanter får lite opplæring i rollen, og mangler forståelse for systemet de skal påvirke. For at bruker- og pårørendemedvirkning skal fungere etter hensikten, må representantene få faglig støtte og kjenne til sine roller. Dette bidrar de nye nasjonale faglige rådene med, gjennom tydeligere ansvar og forventning til organisasjonene.
I helse- og omsorgstjenestene kan man forvente at bruker- og pårørenderepresentanter har kunnskap og forståelse av:
- egen rolle som representant for en organisasjon
- skillet mellom brukergruppens utfordringer og egne erfaringer
- bruker- og pårørendemedvirkning på individ-, tjeneste- og systemnivå
- bruker- og pårørendes erfaringer og utfordringer på gruppe- og individnivå
- rettigheter og føringer som er relevante for bruker- og pårørendegruppene
- andre bruker- og pårørendeorganisasjoner på feltet
- faglige- og interessepolitiske prosesser, og kunne skille mellom ulike arenaer for bruker- og pårørendemedvirkning
Videre kan man forvente at ledere på tjenestenivå har kunnskap og forståelse av:
- Brukerkompetanse i praksis
Ledere skal sørge for at bruker- og pårørendemedvirkning er en del av daglig drift, utviklingsarbeid og kvalitetsforbedring - Legge til rette for likeverdig deltakelse
Ledere skal gi bruker- og pårørenderepresentanter nødvendig informasjon og støtte for å delta aktivt i tjenesteutvikling - Skape kontakt med relevante aktører
Ledere skal ta initiativ til samarbeid med bruker- og pårørendeorganisasjoner og andre aktører, ikke vent på at de tar kontakt - Systematisere tilbakemeldinger
Ledere skal bruke verktøy og rutiner for å samle inn og bruke erfaringer fra brukere og pårørende i tjenestens sikkerhet- og forbedringsarbeid - Leder og utvikler medarbeidere i medvirkningsarbeidet
Ledere skal bidra til kompetanseheving i tjenesten, og veilede ansatte i hvordan de kan involvere brukere og pårørende i sitt daglige arbeid - Vær en rollemodell
Ledere skal vise i praksis hvordan bruker- og pårørendemedvirkning kan gjennomføres og inspirere ansatte til å gjøre det samme.
På systemnivå, kan man forvente at lederne har kunnskap og forståelse av:
- Kompetansebygging
Ledere skal sørge for at medarbeidere har oppdatert kunnskap om bruker- og pårørendemedvirkning, lovverk og nasjonale føringer - Forankre bruker- og pårørendemedvirkning i styringssystemene
Ledere skal inkludere bruker- og pårørendemedvirkning i planer, strategier og kvalitetsarbeid – det skal ikke være tilfeldig! - Etablerer faste samarbeidsarenaer
Ledere forventes å opprette og vedlikeholde strukturer for dialog med bruker- og pårørendeorganisasjoner - Planlegge bruker- og pårørendemedvirkning sammen med aktørene
Ledere skal involvere bruker- og pårørendeorganisasjoner tidlig i planprosesser, slik at de er med på å forme hvordan bruker- og pårørendemedvirkning skjer - Følge opp og evaluere prosesser for medvirkning
Ledere skal innhente erfaringer av bruker- og pårørendemedvirkning og bruk erfaringene til å forbedre praksis og systemer
Bruker- og pårørendemedvirkning styrker demokratiet
Bruker- og pårørendemedvirkning handler om mer enn helse. Det handler om demokrati og tillit. Når pasienter, brukere og pårørende i norske kommuner får reell innflytelse på tjenestene de mottar, styrkes både legitimiteten og tilliten til helsesystemet. I en tid der mange opplever avstand mellom beslutningstakere og befolkning, er dette viktigere enn noen gang.
Åpenhet, medvirkning og respekt for erfaringskompetanse bygger tillit – og tillit er selve limet i et bærekraftig helsevesen. Og i velferdsstaten.
En felles vei videre
For å lykkes må bruker- og pårørendemedvirkning forankres på alle nivåer – fra nasjonale føringer til lokale tiltak. Kommunene, spesialisthelsetjenestene og organisasjonene må samarbeide som partnere, og kompetansen må bygges systematisk. Bruker- og pårørendemedvirkning er en forutsetning for bærekraftige, tillitsbaserte og menneskenære helsetjenester.
Bruker- og pårørendemedvirkning er ikke å lytte til brukerne – det er å bygge tjenestene sammen med dem.
Les artikkelen på erfaringskompetanse.no her.
