Adresseavisen 16. mars 2025: En midlertidig bolig ved ressurssenteret for kvinner er ikke bare et sted å bo Av Ingvill Husø Johansen, sosionom og frivillig i A-larm, Erik Holm, A-larm, David Rogne, RIO og Terje Olden, Foreningen for human ruspolitikk.
«Det offentlige dekker ikke utgifter til rus, fordi de da vil bidra til å opprettholde et rusmisbruk», uttaler leder ved Nav Falkenborg i en reportasje i Adresseavisen, angående midlertidig bolig for kvinner i aktiv rus. Dette er mangel på kunnskap og manglende evne til å se helheten.
Dette viser en moraliserende og avleggs måte å se rusavhengighet på, som overhodet ikke er kunnskapsbasert. Ved å praktisere denne holdningen ser man bort fra rusavhengighet som en medisinsk og sosial utfordring. Menneskene som benytter seg av midlertidige botilbud for rusavhengige, har levd et liv i rus over mange år, med de konsekvensene dette fører med seg. Uttalelser som dette kan få noen til å tro at økonomiske intensiver kan tvinge mennesker ut av rusavhengighet. Rusavhengighet er ikke et valg, men en kompleks tilstand med biologiske, psykologiske og sosiale faktorer. Mange rusavhengige har traumer, psykiske lidelser og helseutfordringer som gjør det vanskelig å komme seg ut av avhengigheten uten stabilitet og støtte. Å sette bostedsløse i en situasjon der de må velge mellom tak over hodet og rusmidler, vil ikke redusere rusbruk – det vil tvert imot forverre situasjonen.
Det midlertidige botilbudet for kvinner er, slik vi kjenner det, ikke bare et midlertidig botilbud. Her jobber det engasjerte og dyktige ansatte som har stor kunnskap om temaet. Dette bidrar til at kvinner som bor på senteret opplever trygghet, ivaretakelse, å bli sett og ikke minst få en fornyet tillit til offentlige tjenester.
Å ikke gi et tilbud innenfor rammer av det disse kvinnene kan håndtere, vil være systemsvikt. Og det vil på sikt påføre samfunnet større kostnader enn det kommunen og Nav vil tape ved å sette ned døgnpris i midlertidig bolig. En ytterligere marginalisering vil helt klart bidra til større belastning på den enkelte, og med det større samfunnskostnader. Det som bør gjøres, er å se på alle intensiver som kan bidra til å holde kvinnene i ro, med hjelp til å finne trygghet slik at de kan settes i bedre stand til å ivareta seg selv, sin egen helse, og sin egen bolig den dagen de får mulighet.
Uttalelsen fra Nav bygger ene og alene på et moraliserende syn som ikke tar hensyn til hvordan rusavhengighet fungerer eller hvilke tiltak som faktisk hjelper. Dette fører til en politikk som ikke bare svikter de bostedsløse, men som også påfører samfunnet økte kostnader og større sosiale problemer. Det forventes ikke at alle instanser skal ha spisskompetanse på rusfeltet, men en ydmyk holdning der det lyttes til de som har det, bør kunne forventes.
Les artikkelen på Adresseavisen her.