TV2 25. juni 2024: Øyvind hadde gitt opp – så fikk han plassen som forandret alt Av Fanny Bu og Marthe Nymoen. Foto: Jan Helge Rambjør.
– Jeg er ikke sikker på om jeg ville ha vært her i dag uten dette prosjektet.
Tilbake i 2021 så hverdagen til Øyvind Christensen helt annerledes ut enn den gjør i dag.
Han var tungt heroinavhengig, og en del av Oslos mest belastede gatemiljø.
– Jeg kjente hele tiden på frykten for å gå tom for penger eller stoff, og for å bli tatt av politiet. I tillegg kan du ikke stole på noen, så det er en veldig ensom tilværelse.
Hver morgen startet med å sette det første skuddet, en såkalt «friskmelding». Så dro han til Storgata for å selge heroin til andre.
– De fleste som selger på et gatenivå gjør det ikke for pengene sin del. De gjør det for å ha råd til eget forbruk og for å holde seg friske, rett og slett.
Opp gjennom årene har han sett menneskene rundt seg bli syke, ta overdose og dø.
– Det er så mye elendighet. Jeg ville ta livet mitt, for det var så ille å være avhengig, sier han.
Så fikk han en mulighet, som endte opp med å forandre livet hans.
For første gang
Klokken har bare så vidt bikket ti mandag morgen.
– Er ikke gatene litt renere i år? spør Christensen kollegaen mens han soper opp litt søppel som ligger strødd på fortauet.
Allerede har Christensen rukket å spise frokost, reise innom klinikken på Ullevål og begynne vakten på HUSET, der han har fått en 60 prosent stilling.
HUSET er en sosial arena som bidrar til å gjøre veien til aktiv samfunnsdeltakelse kortere for mennesker med rusmiddelavhengighet.
Christensen er i godt humør, og sier at det kribler litt i magen av tanken på at han skal se favorittbandet Tool på Tons of Rock-festivalen til helgen.
– Jeg har ikke vært på en festival på så lenge, så jeg gleder meg veldig, sier han.
For to år siden ble han og 91 andre personer rekruttert til et forskningsprosjekt.
For første gang i Norge skulle heroinavhengige få heroin på statens regning.
Møtte motstand
Å være en del av forskningsprosjektet innebærer at Christensen må møte opp på klinikken på Ullevål to ganger om dagen.
Der får han legal heroin, som er medisinsk fremstilt, i trygge rammer på en klinikk med helsepersonell til stede.
– Behandlingen og så jobben ble vendepunktet for min del. Jeg har fått et mye roligere og bedre liv, sier han.
Christensen ble avhengig av heroin i tidlig 30-årene. Før det studerte han midtøstenstudier og jobbet mange år som anleggsarbeider.
– Jeg er vant til å jobbe, og har lyst til å jobbe. Derfor er jeg så glad for hverdagen jeg har fått nå, sier han.
Ifølge Christensen har behandlingen også hatt god effekt på den fysiske og psykiske helsen hans.
– Jeg var et beinrangel før jeg begynte i denne behandlingen. Nå har jeg blitt tjukk for første gang i livet, sier han og slår seg lattermildt på magen.
Christensen har vært to år i behandlingen. Han sier at han ser effekten på de andre deltakerne også.
– De ser friskere ut, og har et mer avslappet ansiktsuttrykk. Det er fordi vi får en pause fra jaget på gata.
I årevis har behandlingsformen skapt kontroverser, viser en forskningsartikkel publisert i Rus & Samfunn.
Kritikken har blant annet gått på at ressursene bør brukes til å bedre eksisterende behandling i stedet for å åpne heroinklikker, eller at behandlingen strider med målet om rusfrihet.
Nå som forskerne har kommet halvveis i prosjektet, kan de si mer om hvilken effekt behandlingen faktisk har hatt.
Peker i én retning
I 2023 døde 77 personer av overdose som følge av heroin, ifølge en rapport fra Folkehelseinstituttet.
Flesteparten av de som døde av overdose, var utenfor behandling, ifølge Thomas Clausen, som er professor og rusforsker ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF).
– Det er derfor viktig å etablere behandlingstilbud som kan nå ut til flest mulig i målgruppen og med det redusere risiko, sier Clausen.
I 2022 ble prøveprosjektet heroinassistert behandling (HAB) startet opp ved én klinikk i Oslo og én i Bergen.
Menneskene som får behandlingen, har mange sårbarheter.
Ved oppstart fortalte mange at de hadde opplevd liten tilgang på mat, en ustabil boligsituasjon og en historie med overdoser.
Håpet er at HAB skal redusere risikoen for sykdommer, overdoser og andre belastninger som ruslidelsen medfører.
Prøveprosjektet skal vare ut 2026. Så langt peker resultatene i en positiv retning, viser en ny «midtveis rapport».
– Vi ser at menneskene som er i denne behandlingen over tid opplever en bedre livssituasjon på mange områder. I tillegg er behandlerne og pårørende i stor grad fornøyde, sier Clausen.
Et viktig første skritt
For deltakerne ble de fysiske helseplagene mindre alvorlig. Flere forteller også om bedre psykisk helse, ifølge rapporten.
– Noen opplevde nok også at rammene var litt strenge til å begynne med, men så falt de fleste fort inn i rutinen. Bare det å måtte møte opp to ganger om dagen ga en ny og litt annen struktur i livet, sier Clausen.
I tillegg oppgir deltakerne at de er mindre involvert i kriminalitet sammenlignet med før de begynte i behandlingen.
– Mange er glade for at de kan få legemiddelet gratis og i høy kvalitet, som gjør at de slipper uroen og stresset som er knyttet til å skaffe det illegalt.
– Kan en uheldig effekt av å gi gratis heroin være at det blir vanskeligere å komme seg ut av avhengigheten?
– Behandlingen har ikke først og fremst som formål å hjelpe menneskene ut av avhengigheten. I første omgang handler det om å rekruttere folk som ikke tidligere har klart å være langvarig i behandling, sier professoren.
Han mener at behandling både kan gi beskyttelse og en bedre prognose for heroinavhengige.
– Å komme inn i behandling vil for mange være et viktig første skritt på veien mot rehabilitering.
De tre første årene fikk prosjektet en bevilgning på 155 millioner kroner.
I underkant av 100 personer deltar i behandlingen, som er lavere enn den planlagte makskapasiteten på 300 personer.
– Dersom behandlingskapasiteten skal økes vesentlig, så må det komme mer ressurser til klinikkene, slik at kvaliteten på behandlingstilbudet kan opprettholdes, sier Clausen.
Har fått tilbake håpet
I et av rommene på HUSET har Christensen funnet frem gitaren.
– Jeg spiller for det meste rock. Alt fra klassisk til ambient til progrock, sier han.
Lokalet er fullt utrustet med bandutstyr, der tidligere og nåværende rusavhengige kan øve sammen.
Christensen er tydelig på at han mener heroinassistert behandling, bør bli et varig tilbud til heroinavhengige.
– Hvis tilbudet tas vekk, er nok risikoen stor for at jeg og de andre havner tilbake på gata, sier han.
I tillegg til å ha fått et bedre liv, forteller Christensen at han også har klart å trappe noe ned på den daglige dosen.
– Det har jeg ikke gjort fordi personalet har tvunget meg eller oppfordret til det. Det har jeg gjort fordi jeg hadde lyst til det selv.
Behandlingen har gitt han håp for fremtiden – for første gang på mange år.
– Jeg har jo kanskje et håp om å bli helt rusfri en dag, men det er ikke et krav for at jeg skal leve et godt liv. Nå jobber jeg med å bygge opp livet, så får det med rusmidlene komme av seg selv etter hvert.
Les saken på TV2 her.
