Aftenposten 10. april 2026: Erfaring kledd som rusmoralisme Av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human ruspolitikk.
Det gjør alltid inntrykk å lese om Ronny René Raveens bakgrunn som både politimann og rusmiddelavhengig i Aftenposten påskeaften. Men det blir uredelig når han utnytter tabloidpressens konstruerte «sjokk» over rus og sex i festmiljøer for å underbygge sine forbudspolitiske poeng.
Tabloide overskrifter til tross: Det er ikke slik at alle reagerte med vantro da en advokat i en mye omtalt rettssak nylig beskrev et miljø preget av rus og sex. Man må heller ikke ha brukt kokain eller vært avhengig for å kjenne seg igjen. Advokatens skildring minnet til forveksling om den typiske helgefylla, som jeg selv distanserte meg fra i ungdomstiden, da jeg aktivt oppsøkte miljøer med andre rusmønstre og et bredere sortiment.
Raveen forsøker å tegne et bilde av brukere av ulovlige rusmidler som viljeløse zombier uten moralsk kompass. Han bruker enkelthendelser fra den omtalte rettssaken som bevis for at hele rusfeltet lider av berøringsangst for rusmidlenes potensielle virkning. Det er et syltynt grunnlag for å hevde at avkriminalisering og regulering står i veien for en ærlig samtale om problematisk rusadferd.
Ønsket om avkriminalisering handler om erkjennelsen av at straff ikke har nevneverdig effekt på hverken utbredelse eller bruksmønster. Derimot er det veldokumentert at kriminaliseringen har store negative konsekvenser: Den skaper økt kriminalitet og bidrar til stigmatisering som gjør at de som trenger hjelp, ofte søker den for sent.
Raveen tyr til simple retoriske grep når han fremstiller meningsmotstandere som intellektuelt uredelige, samtidig som han opphøyer ekstreme enkelthendelser til en universell sannhet om all rusmiddelbruk. Dette er en grov generalisering basert på tilfeller av overstadig beruselse i et svært spesifikt miljø – vel å merke under dagens repressive ruspolitikk. Det er absurd å bruke skadevirkninger som oppstår i et uregulert, illegalt marked som argument mot å ta kontroll over nettopp dette markedet for å overta den massive profitten og innføre restriksjoner.
Det er dessuten nytteløst av Raveen å hevde at han ikke ønsker å demonisere brukere av rusmidler, når han utelukkende retter søkelyset på de illegale rusmidlene. Han unngår å nevne alkoholpolitikken, men bruker skrekkeksempler som fasit på all bruk av andre rusmidler. Slik fordomsfull demonisering bidrar ikke til en opplyst rusdebatt, men til å opprettholde nettopp det stigmaet som hindrer reell forebygging og hjelp.
Rettssaken mot Marius Borg Høiby pågikk i over seks uker og utgjorde et komplisert og omfattende sakskompleks, som dommerne skal legge til grunn for sin avgjørelse. Med Raveen som hoveddommer kunne man få inntrykk av at saken hadde vært over på rekordtid, gjennom ensidig forhåndsdømming.
Selv om jeg ikke har grunnlag for å ta stilling til den nevnte rettssaken, vil jeg minne om at det ligger komplekse årsakssammenhenger bak overgrep begått i overstadig rus. For øvrig finner jeg det dypt problematisk – og respektløst overfor ofre for seksuelle overgrep – at både påtalemyndigheten, tabloidpressen og Raveen valgte å bruke kreftene på misunnelsespreget seksualmoral og rusmoralisme. Slik forkastet de muligheten for en viktig debatt om gjensidig respekt i situasjoner der folk bruker rusmidler og har sex.
Les artikkelen i Aftenposten her.
