{"id":9164,"date":"2023-07-10T11:51:38","date_gmt":"2023-07-10T09:51:38","guid":{"rendered":"https:\/\/www.fhn.no\/?p=9164"},"modified":"2023-07-11T13:48:19","modified_gmt":"2023-07-11T11:48:19","slug":"tanker-etter-markeringen-av-verdens-narkotikadag","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.fhn.no\/tanker-etter-markeringen-av-verdens-narkotikadag\/","title":{"rendered":"Tanker etter markeringen av Verdens narkotikadag"},"content":{"rendered":"\n
Avisa Nordland<\/strong> 11. juli 2023: Hjelp, ikke straff<\/a> av Otto Stormyr, vernepleier og styremedlem i Foreningen for human narkotikapolitikk<\/p>\n\n\n\n N\u00e5 har jeg igjen deltatt p\u00e5 markeringen av verdens narkotikadag \u2013 \u00abSupport. Don't Punish\u00bb foran Stortinget den 26 juni, og har med bakgrunn i det behov for \u00e5 dele noen tanker.<\/p>\n\n\n\n Support. Don\u2019t punish<\/a> <\/strong>er en internasjonal solidaritetsmarkering for alle som rammes av stigmatisering, kriminalisering og menneskerettighetsbrudd. I fjor ble dagen markert p\u00e5 mer enn 300 arrangementer i 285 byer i 91 land.<\/p>\n\n\n\n Tekster, bilder og videoer er delt i sosiale medier i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 ut budskapet om at vi m\u00e5 hjelpe og st\u00f8tte, ikke straffe.<\/p>\n\n\n\n Samtidig som jeg har en f\u00f8lelse av at det jeg gj\u00f8r er viktig og meningsfylt, kjenner jeg ogs\u00e5 p\u00e5 et ubehag n\u00e5r jeg viser \u00e5penlyst at jeg deltar i denne kampen. Hva tenker arbeidsgiveren min? Hva tenker folk i kommunen jeg bor i om at jeg fronter dette? Vil jeg bli m\u00f8tt annerledes n\u00e5 som de vet det? Blir barna mine behandlet annerledes fordi jeg \u00f8nsker en annen ruspolitikk?<\/p>\n\n\n\n Ubehaget blir ikke mindre<\/strong>\u00a0n\u00e5r vi som tar til orde for en ny og kunnskapsbasert ruspolitikk den siste tiden ved flere anledninger har f\u00e5tt\u00a0skylden<\/a>\u00a0for \u00f8kningen i ungdoms kokainbruk her til lands, dette til tross for at vi ser denne\u00a0\u00f8kningen i hele Europa<\/a>, helt uavhengig av ruspolitisk klima.<\/p>\n\n\n\n Ved \u00e5 ta til orde for at vi m\u00e5 slutte \u00e5 straffe mennesker for \u00e5 bruke rusmidler, bryter jeg sterkt etablerte normer. Det sitter s\u00e5 dypt i samfunnets grunnvoller at rusmiddelbruk skal straffes, at vi som tar til orde for alternativer fort m\u00f8tes med mistenkeliggj\u00f8ring.<\/p>\n\n\n\n Samtidig er dette for viktig til at jeg kan la v\u00e6re. Og jeg har derfor bestemt meg for \u00e5 st\u00e5 i det, til tross for at jeg egentlig er en relativt s\u00e5rbar type som har et stort behov for b\u00e5de tilh\u00f8righet og samfunnets varme.<\/p>\n\n\n\n Grunnene til at jeg ikke kan la v\u00e6re, er b\u00e5de personlige og faglige. Disse utfordringene har preget meg gjennom hele livet. Fra jeg var ungdom med rusutfordringer, til \u00e5rene jeg brukte p\u00e5 \u00e5 jobbe meg ut av rusutfordringene og deretter har jeg gjennom hele mitt yrkesaktive liv jobbet med og rundt mennesker med rusutfordringer.<\/p>\n\n\n\n Personlig er min opplevelse<\/strong> at m\u00f8tene med politiet og straffereaksjonene, og det stigmaet som fulgte med, skadet meg mer enn rusmidlene jeg brukte. Og dette bidro til at jeg ruset meg mer enn jeg i utgangspunktet ville ha gjort.<\/p>\n\n\n\n Jeg brukte rusmidler for \u00e5 dempe en uro og en smerte jeg bar p\u00e5. Det jeg egentlig trengte da, var \u00e5 bli sett av voksne. Jeg trengte en hjelpende h\u00e5nd inn i fellesskapet, tilh\u00f8righet og mulighet for ro og trygghet. Det jeg fikk var dramatiske og ydmykende m\u00f8ter med politiet og hjelpeapparatet, som f\u00f8rte til kraftige dytt langt inn i utenforskapet.<\/p>\n\n\n\n Samfunnet p\u00e5f\u00f8rte meg smerte p\u00e5 toppen av den jeg allerede bar p\u00e5, og hva gjorde jeg da? Jo, jeg ruset meg enda mer og havnet deretter i en sv\u00e6rt destruktiv spiral.<\/p>\n\n\n\n Jeg trodde lenge at jeg fortjente \u00e5 bli behandlet p\u00e5 denne m\u00e5ten.<\/strong> Jeg tok samfunnets syn p\u00e5 meg innover meg, og etter hvert ble det ogs\u00e5 mitt syn p\u00e5 meg selv. Det var noe galt med meg, jeg var umoralsk og jeg fortjente den smertefulle behandlingen samfunnet ga meg.<\/p>\n\n\n\n Jeg brukte mange \u00e5r p\u00e5 \u00e5 avl\u00e6re meg skammen straffen p\u00e5f\u00f8rte meg. Samfunnet fors\u00f8kte \u00e5 p\u00e5f\u00f8re meg smerte og skam nok til at jeg skulle ta meg sammen, men alt de gjorde var \u00e5 gj\u00f8re meg sykere s\u00e5 jeg ruset meg enda mer.<\/p>\n\n\n\n N\u00e5r jeg f\u00f8rst var syk nok til \u00e5 f\u00e5 hjelp, besto paradoksalt nok hjelpen jeg fikk i stor grad av at jeg m\u00e5tte ta innover meg at jeg ikke var umoralsk eller unormal likevel, men at rusen tvert imot var en naturlig l\u00f8sning p\u00e5 unormale og smertefulle omstendigheter jeg levde under. Jeg var p\u00e5 mange m\u00e5ter en gutt som reagerte normalt p\u00e5 noe unormalt, til tross for at samfunnet lenge hadde fors\u00f8kt \u00e5 vise meg det motsatte.<\/p>\n\n\n\n Og det var da det gikk opp for meg. <\/strong>Straffen, ydmykelsene og stigmaet vi p\u00e5f\u00f8rer mennesker som er borti rus, enten de pr\u00f8ver for f\u00f8rste gang, eller om de er i ferd med \u00e5 utvikle utfordringer knyttet til bruken, fungerer ikke s\u00e5nn som vi lenge har trodd at den gjorde.<\/p>\n\n\n\n Uavhengig av hvilket utgangspunkt et menneske som pr\u00f8ver, eller bruker rusmidler har, vil straffen og stigmaet \u00f8ke sannsynligheten for mer rusbruk. I hvert fall om vi ser p\u00e5 de bakenforliggende \u00e5rsakene til at noen utvikler rusmiddelproblemer.<\/p>\n\n\n\n En del av dette er, som dere skj\u00f8nner, min subjektive opplevelse av straffen jeg fikk. Men n\u00e5r min (og veldig mange andres) subjektive opplevelse s\u00e5 til de grader henger sammen med kunnskapen vi har, er det p\u00e5 tide \u00e5 lytte.<\/p>\n\n\n\n Dette st\u00e5r i en kronikk Norsk psykologforening skrev<\/a> i forbindelse med rusreformen som ble nedstemt:<\/p>\n\n\n\n \u00abForskningen viser at straff og sanksjonering er kontraproduktivt og f\u00f8rer til stigma og utenforskap, s\u00e6rlig for unge. Sjansen for problematisk bruk eller avhengighet \u00f8ker og den \u00f8nskede avskrekkende effekten uteblir. Det legger ogs\u00e5 et d\u00e5rlig grunnlag for rehabilitering og bedring.\u00bb<\/p>\n\n\n\n Professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, Willy Pedersen, sa det ogs\u00e5 fint p\u00e5 et foredrag jeg nettopp h\u00f8rte:<\/p>\n\n\n\n \u00abStraff er tilsiktet lidelse. <\/strong>Det er ikke et pedagogisk virkemiddel. Det er \u00e5 p\u00e5f\u00f8re borgere lidelse og smerte, med en spesiell hensikt. Da m\u00e5 nytten vi f\u00e5r ut av det v\u00e6re st\u00f8rre enn lidelsen som p\u00e5f\u00f8res. Det er ikke belegg for \u00e5 hevde at denne p\u00e5f\u00f8ringen av lidelse f\u00f8rer til redusert rusmiddelbruk. Lidelsen er sikker, nytten er sv\u00e6rt usikker.\u00bb<\/p>\n\n\n\n Hvordan kan vi forsvare \u00e5 utsette individer for dette n\u00e5r vi etter 50 \u00e5r med denne m\u00e5ten \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5, fortsatt ikke vet om det har noen allmennpreventiv effekt?<\/p>\n\n\n\n Sammenligner vi oss med andre land, kan det se ut som om straffeniv\u00e5et ikke har noe \u00e5 si for rusbruken i det hele tatt. Noen land, for eksempel Singapore, har d\u00f8dsstraff for narkotikakriminalitet, uten at dette har p\u00e5virket bruken<\/a>. Bruken av rusmidler i Norge har g\u00e5tt jevnt opp, helt uavhengig av strafferammene. Vi ligger ogs\u00e5 helt p\u00e5 topp i Europa<\/a> i antall overdosed\u00f8dsfall.<\/p>\n\n\n\n Det samme gjorde Portugal, helt til de i 2001 avkriminaliserte og overdosetallene stupte<\/a>. Hvorfor? Jeg tipper det handler om at de sluttet \u00e5 p\u00e5f\u00f8re menneskene som pr\u00f8vde eller brukte rusmidler ytterligere lidelse. I stedet ble rusbrukere m\u00f8tt av sosialarbeidere med \u00abhjertet p\u00e5 rett plass\u00bb.<\/p>\n\n\n\n P\u00e5 vernepleierstudiet l\u00e6rte jeg mye om psykiatriens historie. Det er ikke en spesielt betryggende eller hyggelig historie. Kort forklart har mennesker som har strevd med psykisk uhelse historisk sett blitt utsatt for mye grusomhet. I hjelpens navn.<\/p>\n\n\n\n Mennesker som har vist symptomer<\/strong> p\u00e5 at de har hatt det vanskelig, gjerne p\u00e5 grunn av d\u00e5rlige erfaringer med andre mennesker, har blitt utsatt for smertefull tvangsbehandling uten at man har kunnet dokumentere at behandlingen faktisk hadde effekt. Tvert imot ble mange sykere. 14 % av alle som ble utsatt for lobotomi d\u00f8de<\/a> kort tid etter inngrepet. Likevel var dette en praksis som lenge hadde stor st\u00f8tte i befolkningen.<\/p>\n\n\n\n Et annet eksempel som gjorde inntrykk p\u00e5 meg, var kvinnene som led av \u00abhysteri\u00bb, som egentlig p\u00e5 ulike vis viste symptomer p\u00e5 ekstrem psykisk smerte, ble lagt i \u00abkaldbad (badekar med isbiter og iskaldt vann)\u00bb med l\u00e5st trelokk over, helt til de roet seg. Man trodde at det hjalp fordi de roet seg, men sannheten er at de ga opp. Det var ikke vits \u00e5 rope mer, ingen h\u00f8rte dem.<\/p>\n\n\n\n Uten sammenligning for \u00f8vrig f\u00f8yer kriminaliseringen av homofili seg ogs\u00e5 inn i rekken over eksempler p\u00e5 hvordan vi, p\u00e5 grunn av frykt og manglende forst\u00e5else, ender opp med \u00e5 gj\u00f8re livet til en gruppe som allerede hadde det vanskelig, enda vanskeligere. I debatten rundt avkriminalisering av homofili var motstanderne livredde for \u00absmitteeffekten\u00bb, og \u00abhva med ungdommen?\u00bb, litt p\u00e5 samme m\u00e5te som med rusdebatten.<\/p>\n\n\n\n Grunnen til at vi l\u00e6rte om dette p\u00e5 vernepleierstudiet var fordi det var viktig at vi som skulle jobbe med mennesker tok innover oss at tiltakene vi iverksetter i m\u00f8te med s\u00e5rbare grupper i samfunnet m\u00e5 v\u00e6re basert p\u00e5 empiri og kunnskap, heller enn en f\u00f8lelse av hva som er riktig. Vi m\u00e5tte ta innover oss at vi historisk har utsatt medmennesker for ufattelig mye lidelse, i hjelpens navn.<\/p>\n\n\n\n Dessverre er lidelsene vi p\u00e5f\u00f8rer mennesker som pr\u00f8ver<\/strong>, eller bruker illegale rusmidler nok et eksempel p\u00e5 det samme. Lidelse p\u00e5f\u00f8rt mennesker, i hjelpens navn, uten \u00e5 vite om det faktisk hjelper.<\/p>\n\n\n\n Jeg er heldigvis ikke lenger alene om \u00e5 mene at endringer i ruspolitikken er n\u00f8dvendige.<\/p>\n\n\n\n I ryggen har jeg Verdens helseorganisasjon, Global Commission on Drug Policy, The Lancet, FNs h\u00f8ykommiss\u00e6r for menneskerettigheter, FNs toppledergruppe, FN-kontoret for narkotika, Riksadvokaten, Psykologforeningen, Fellesorganisasjonen, Sykepleierforbundet, Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid, Landsforeningen for opps\u00f8kende sosialt ungdomsarbeid, Rusfeltets hovedorganisasjon, Forandringsfabrikken og de fleste brukerorganisasjoners anbefalinger.<\/p>\n\n\n\n