{"id":9072,"date":"2023-04-21T10:20:27","date_gmt":"2023-04-21T08:20:27","guid":{"rendered":"https:\/\/www.fhn.no\/?p=9072"},"modified":"2023-04-21T10:38:09","modified_gmt":"2023-04-21T08:38:09","slug":"det-er-ikke-mer-tvang-vi-trenger-na%ef%bf%bc","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.fhn.no\/det-er-ikke-mer-tvang-vi-trenger-na%ef%bf%bc\/","title":{"rendered":"Det er ikke mer tvang vi trenger n\u00e5"},"content":{"rendered":"\n
NRK Ytring<\/strong> 20. april 2023: Det er ikke mer tvang vi trenger n\u00e5<\/a><\/p>\n\n\n\n Av Vi m\u00e5 v\u00e5ge \u00e5 revurdere noen etablerte sannheter om ungdom og rus<\/strong><\/p>\n\n\n\n Et rungende rop om hjelp<\/a> fra en anonym og fortvilet mor har blitt lest av mange hundre tusen p\u00e5 NRK Ytring de siste dagene. Hun forteller om et barn med eskalerende rusutfordringer, som ikke vil ta imot hjelp, og hun sp\u00f8r om barn skal ha rett til \u00e5 ruse seg til d\u00f8de.<\/p>\n\n\n\n Og hva i alle dager<\/strong> skal vi gj\u00f8re n\u00e5r fortvilelsen blir altomfattende og barnet glir inn i en uoversiktlig og tilsynelatende lukket sf\u00e6re, med stor fare for at det verst tenkelige kan komme til \u00e5 skje?<\/p>\n\n\n\n Vi som skriver her, har egne erfaringer med omfattende rusutfordringer, b\u00e5de gjennom ungdommen og deler av voksenlivet. Vi har begge v\u00e6rt til behandling i flere \u00e5r. Vi kjenner igjen fortvilelsen og \u00f8nsket om en rask l\u00f8sning p\u00e5 en fortvilende situasjon.<\/p>\n\n\n\n Straff, kontroll, tvang og sanksjoner <\/strong>har til n\u00e5 v\u00e6rt grunnfjellet i samfunnets reaksjoner p\u00e5 bruk av illegale rusmidler. I beste mening selvsagt. I senere tid har det \u00e5 m\u00f8te rusmiddelbrukere med anerkjennelse, respekt og et \u00f8nske om avstigmatisering begynt \u00e5 vinne terreng.<\/p>\n\n\n\n Vi er i en ruspolitisk brytningstid. Politiet f\u00e5r ikke lenger bedrive sin uhjemlede praksis<\/a> med tvangsmidler for \u00e5 stanse rusmiddelbruken. Det er oppst\u00e5tt usikkerhet om politiets avdekkende innsats i det hele tatt er hensiktsmessig, eller om sosialarbeidere b\u00f8r overta den opps\u00f8kende innsatsen.<\/p>\n\n\n\n Rusavhengige<\/strong>, <\/strong>forst\u00e5tt som voksne med langvarige og komplekse tilstander, er de facto avkriminalisert av H\u00f8yesterett.<\/p>\n\n\n\n Tvungen oppf\u00f8lging ved p\u00e5taleunnlatelse, som ruskontrakter, er i ferd med \u00e5 avvikles fordi det anses som en uforholdsmessig reaksjon p\u00e5 rusmiddelbruk.<\/p>\n\n\n\n En fersk rapport<\/a> fra Norges institusjon for menneskerettigheter<\/strong> viser at de med rusproblemer ikke gis god nok helsehjelp, og at det heller ikke finnes noe system som beskytter dem mot diskriminering.<\/p>\n\n\n\n Blant deres hovedanbefalinger er at regjeringen m\u00e5 sikre at barn som bruker rusmidler har et hjelpetilbud som ivaretar deres rettigheter.<\/p>\n\n\n\n En unders\u00f8kelse<\/a><\/strong> fra Riksrevisjonen<\/strong> viser at barn med samtidige psykiske lidelser og rusutfordringer ofte st\u00e5r uten et reelt behandlingstilbud, fordi det b\u00e5de i kommunesektoren og spesialisthelsetjenesten mangler kompetanse og ressurser.<\/p>\n\n\n\n I dreiningen fra straff og sanksjoner til mer rehabiliteringsrettede reaksjonsformer, har det oppst\u00e5tt et kraftig spenn i tenkningen rundt bruken av tvang. Det er vanskelige dilemmaer som oppst\u00e5r i dette terrenget.<\/p>\n\n\n\n Det har lenge v\u00e6rt ansett som et premiss at man m\u00e5 gj\u00f8re noe inngripende. Hvis ikke vil de unge med rusutfordringer g\u00e5 til grunne. I virkeligheten er det langt mer nyansert.<\/p>\n\n\n\n Det er naturlig at de unndrar seg kontakt med b\u00e5de foreldre og hjelpeapparat.<\/p>\n\n\n\n Vi har enda tragedien i Spydeberg<\/a> friskt i minne. To tvillings\u00f8stre ble funnet d\u00f8de, og en tredje 16-\u00e5ring havnet p\u00e5 sykehus etter inntak av narkotisk stoff. De var alle under tiltak gjennom barnevernet, p\u00e5 en behandlingsinstitusjon med sterk rusfaglig kompetanse.<\/p>\n\n\n\n Det \u00e5 bli plassert p\u00e5 institusjon<\/strong> med tverrfaglig spesialisert behandling, er ingen garanti for at det g\u00e5r bra. Det er heller ingen garantier for at tvangstiltak f\u00f8rer til tverrfaglig spesialisert behandling. Det kan ogs\u00e5 f\u00f8re til tiltak uten rusfaglig kompetanse.<\/p>\n\n\n\n Dessuten kan rusutfordringene eskalere etter endt opphold. Overdosefaren er s\u00e6rlig h\u00f8y<\/a> i tiden etter behandling.<\/p>\n\n\n\n Vi foresl\u00e5r \u00e5 revurdere noen etablerte sannheter rundt ungdom med rusutfordringer. S\u00e6rlig den om at man ikke kan komme i posisjon til \u00e5 hjelpe uten bruk av tvang eller andre inngripende virkemidler.<\/p>\n\n\n\n Vi m\u00e5 v\u00e5ge \u00e5 sp\u00f8rre oss<\/strong> selv om dette kan handle om hvordan vi stiller oss i m\u00f8te med rusbrukende ungdom.<\/p>\n\n\n\n Er det vi som st\u00e5r i veien for \u00e5 komme i heldig posisjon overfor dem? Kan det v\u00e6re oss rundt som har det st\u00f8rste og viktigste endringspotensialet?<\/p>\n\n\n\n Til n\u00e5 har det v\u00e6rt vanskelig for ungdom \u00e5 v\u00e6re \u00e5pne om bruk av illegale rusmidler. Utvisning fra skoler, tvungne urinpr\u00f8ver p\u00e5 legekontoret, ubehagelige m\u00f8ter med politiet, sosial utst\u00f8telse og fortvilte og skuffede foreldre, er blant konsekvensene man risikerer.<\/p>\n\n\n\n I tillegg blir ungdommen<\/strong> ofte m\u00f8tt som om det er dem noe feil med. Enda rus snarere kan v\u00e6re en naturlig reaksjon p\u00e5 vonde livsutfordringer. N\u00e5r det ungdommen ser som sin l\u00f8sning, er v\u00e5rt st\u00f8rste problem, kan vi kanskje ikke forvente \u00e5 oppn\u00e5 en konstruktiv dialog.<\/p>\n\n\n\n Det er naturlig at de unndrar seg kontakt med b\u00e5de foreldre og hjelpeapparat, n\u00e5r de gruer seg for alle represaliene vi pr\u00f8ver \u00e5 beskytte dem med. <\/strong>\u00c5 komme i posisjon til \u00e5 hjelpe ungdom med rusutfordringer er krevende, men likevel er det fullt mulig.<\/p>\n\n\n\n Samtidig kan det<\/strong> v\u00e6re<\/strong> s\u00e6rlig vanskelig for de som st\u00e5r ungdommen n\u00e6rmest, og som gripes av frykt og maktesl\u00f8shet. Det er her det offentlige b\u00f8r se sitt ansvar og steppe inn med kompetente fagfolk som kan danne konstruktive relasjoner.<\/p>\n\n\n\n Det er lite kjent hva regjeringens varslede forebyggings- og behandlingsreform kommer til \u00e5 inneb\u00e6re, men helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol ga en<\/a> <\/a>pekepinn<\/a> p\u00e5 NRK Ytring da hun p\u00e5pekte at: \u00abDet er mange utfordringer med tvangsbruk, blant annet at det kan \u00f8ke risikoen for rettighetsbrudd og identitetskrenkelser som kan skape mistillit til de tjenestene som er der for \u00e5 hjelpe.\u00bb<\/p>\n\n\n\n Det vil kreve kraftig styrking<\/strong> avb\u00e5de kommunesektoren og spesialisthelsetjenesten, for \u00e5 danne et oppdatert hjelpetiltak som de unge faktisk kan dra nytte av og ha tillit til. Ungdommen fortjener at vi m\u00f8ter dem i \u00f8yeh\u00f8yde og er nysgjerrige og l\u00e6revillige.<\/p>\n\n\n\n Legger vi bort pekefingermentaliteten, er det sannsynlig at ungdommen vil \u00e5pne opp og slippe oss inn.<\/p>\n\n\n\n
Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN)
Otto Stormyr, styremedlem i FHN og grunnlegger av familiesamtaler.no<\/p>\n\n\n\n