{"id":7897,"date":"2021-08-31T15:45:28","date_gmt":"2021-08-31T13:45:28","guid":{"rendered":"https:\/\/www.fhn.no\/?p=7897"},"modified":"2021-08-31T15:45:28","modified_gmt":"2021-08-31T13:45:28","slug":"hva-dromte-de-om-hva-kunne-vi-gjort-annerledes","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.fhn.no\/hva-dromte-de-om-hva-kunne-vi-gjort-annerledes\/","title":{"rendered":"Hva dr\u00f8mte de om? Hva kunne vi gjort annerledes?"},"content":{"rendered":"\n
Avisa Oslo<\/strong> 31. august 2021: Hva dr\u00f8mte de om? Hva kunne vi gjort annerledes?<\/a> skrevet av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.<\/p>\n\n\n\n Oslo, 31. august:<\/strong><\/p>\n\n\n\n Datoen henviser til den forrige filmen i Oslo-trilogien til regiss\u00f8r Joachim Trier. Oslo, <\/a>31. august handler om en mann som, da han kommer ut fra rehabilitering etter seks \u00e5r med avhengighet, skal pr\u00f8ve \u00e5 opps\u00f8ke tidligere venner og s\u00f8ke seg jobb.<\/p>\n\n\n\n Selv om det er 10 \u00e5r siden filmen kom ut, har den igjen f\u00e5tt oppmerksomhet i forbindelse med at filmen Verdens verste menneske<\/a> kommer p\u00e5 kino til h\u00f8sten og avslutter Oslo-trilogien. Den handler om en kvinne som pr\u00f8ver \u00e5 finne seg selv og som begynner \u00e5 planlegge for resten av livet.<\/p>\n\n\n\n Bakteppet for filmene er Oslo. Kjente parker og utvalgte gater i byen f\u00e5r fungere som kulisse for scenene som dramaene utspiller seg i. Men bakteppet er ogs\u00e5 noe mer, for hovedkarakterene er enkeltindivider som p\u00e5 hver sin m\u00e5te representerer v\u00e5r tids populasjon i Oslo.<\/p>\n\n\n\n Det fine med disse filmene er at vi f\u00e5r komme n\u00e6rt inn p\u00e5 enkeltindivider og se tolkninger av hvordan tiden og byen vi lever i har formet oss. Og det er mye vi kan kjenne oss selv igjen i n\u00e5r vi f\u00e5r oppleve de enkelte karakterenes kompleksitet, deres styrker og svakheter og s\u00e6regne kjennetegn.<\/p>\n\n\n\n 31. august er ogs\u00e5 dagen for \u00e5 minnes de vi har mistet i overdoser. Verdens overdosedag. De var noens s\u00f8nn, datter, bror, partner, venn, en far og en mor. Man regner med at for hver som gikk bort s\u00e5 st\u00e5r det minst ti etterlatte igjen, som var glade i dem og som de betydde mye for.<\/p>\n\n\n\n Hver av de som gikk bort var et unikt individ, samtidig bar ogs\u00e5 de preg av tiden og byen de levde i. Ogs\u00e5 de hadde sine s\u00e6rskilte parker og utvalgte veier i byen som fungerte som kulisser for deres liv. Og de hadde potensial for et langt og godt liv helt til siste hjerteslag, da det gikk galt.<\/p>\n\n\n\n Hvem var de egentlig? Hva dr\u00f8mte de om? Hva kunne vi gjort annerledes?<\/p>\n\n\n\n Det gj\u00f8r vondt \u00e5 trekke fram overdosestatistikken fordi det knapt finnes noen annen statistikk som i samme grad bidrar til \u00e5 drukne enkeltindividene og redusere dem til tall og kategori. Kategorien er stoffbrukere og Verdens verste menneske er en treffende definisjon p\u00e5 hvordan akkurat de har blitt ansett de siste 50 \u00e5rene, men se litt p\u00e5 tallene:<\/p>\n\n\n\n I 2020 d\u00f8de 324 av overdose i Norge. Det er det h\u00f8yeste antallet overdoser p\u00e5 20 \u00e5r. 51 av dem i Oslo, noe som representerer gjennomsnittlig antall overdosed\u00f8dsfall de siste 10 \u00e5r i hovedstaden.<\/p>\n\n\n\n Rundt 500 har alts\u00e5 mistet livet i overdoser og mer enn 5000 har mistet en n\u00e6r bare i hovedstaden, siden filmen Oslo, 31. august kom ut i 2011. Tallet kan ganges med seks for \u00e5 f\u00e5 statistikken for hele landet i denne tidsperioden.<\/p>\n\n\n\n Vi befinner oss p\u00e5 Europatoppen og de landene som troner h\u00f8yere enn Norge, har langt st\u00f8rre utfordringer med fentanyl og andre syntetiske stoffer enn vi har.<\/p>\n\n\n\n 2011 var ogs\u00e5 det \u00e5ret rusmilj\u00f8et ble jaget fra Jernbanetorvet og gradvis endte opp i Brugata og Storgata. Dette var startskuddet for Sentrumssamarbeidet der alle som jobber gaten\u00e6rt skal f\u00e5 bidra med innspill, men politiet har hovedrollen. Det gj\u00f8res mye godt arbeid overfor byens vanskeligstilte, men samtidig er hovedm\u00e5lsettingen at russcenene skal oppl\u00f8ses, hjelpetiltakene skal desentraliseres og de som ikke har bostedsadresse Oslo skal sendes hjem med gratis togbillett.<\/p>\n\n\n\n M\u00e5lsettingene er sterkt preget av naivitet knyttet til hvordan narkotikamarkedet fungerer og av en tro p\u00e5 at politikerne kan vedta at folk som f\u00f8ler seg utenfor i sine lokalsamfunn ikke skal ville reise inn til storbyens sentrum. De \u00e5pne russcenene i Oslo har bare vokst og blitt st\u00f8rre de siste 10 \u00e5rene.<\/p>\n\n\n\n Det var den samme holdningen som l\u00e5 til grunn for byr\u00e5dets nei til \u00e5 opprette et avgrenset uteomr\u00e5de for rusmilj\u00f8et i Oslo sentrum. Byr\u00e5det lar seg heller styre av press fra beboerforeninger og eiendomseiere enn av hensynet til verdigheten og helsen til de det gjelder.<\/p>\n\n\n\n Byr\u00e5d Rina Mariann Hansen sier at:- Selv om rusmilj\u00f8et fungerer som et sosialt treffsted, kan de ikke se bort fra at det foreg\u00e5r kj\u00f8p og salg av narkotika og det kan de bare ikke tolerere. Byr\u00e5det mener et avgrenset uteomr\u00e5de for rusmilj\u00f8et vil v\u00e6re et brudd p\u00e5 narkotikalovgivningen<\/a>.<\/p>\n\n\n\n Kj\u00f8p og salg av narkotika er straffbart. Det er politiets oppgave \u00e5 prioritere straffbare handlinger, derfor er det trist n\u00e5r Oslo kommune blander seg opp i denne oppgaven ved \u00e5 avvise videreutvikling av tiln\u00e6rmingen til rusmilj\u00f8ene.<\/p>\n\n\n\n Bergen har opprettet et avgrenset uteomr\u00e5de for rusmilj\u00f8et uten \u00e5 bryte narkotikalovgivningen og erfaringene er gode<\/a>, n\u00e5 \u00f8nsker politikere \u00e5 gj\u00f8re det samme i Haugesund. \u2013 Et skjermet omr\u00e5de under brua vil avlaste andre byrom, og gi trygghet for de rusavhengige og byens \u00f8vrige innbyggere<\/a>, er tonen der borte.<\/p>\n\n\n\n N\u00e5r europeere fra kontinentet reiser til Oslo, opplever de byen som scener og kulisser fra en typisk europeisk by p\u00e5 80-tallet. De hadde store \u00e5pne russcener i sine bysentrum og h\u00f8ye overdosetall, midt under den verdensomspennende krigen mot narkotika \u2013 med USA- president Ronald Reagans Just say no-kampanje rungende over Vesten.<\/p>\n\n\n\n Sentrumsomr\u00e5der ble omd\u00f8pt Spitzenplatz<\/a> og Needle Park, men s\u00e5nn er det ikke der lenger. N\u00e5 er Skandinavia alene om \u00e5 ha store \u00e5pne russcener og Oslo har den st\u00f8rste. Vi har ikke etablert den samme toleransen og pragmatismen enda, m\u00e5lsettingene er modne for endring.<\/p>\n\n\n\n